Forfatter: Ole Bjørn Darrud

Oppkallingsregler på 1700-tallet I 2006 undersøkte jeg i hvilken grad oppkallingsreglene ble brukt. Her kom blandt annet egne avskrifter av kirkebøkene i Holla til nytte. Hypotese Følgende hypoteser ble satt opp basert på ”oppkallingsreglene”:A sønn oppkalles etter farfarB datter oppkalles etter farmorC sønn oppkalles etter morfarD datter oppkalles etter mormorE barn oppkalles etter tidligere ektefelleF… Fortsett å lese Hva skulle barnet hete?

Hvor kom Gunhild Torsdtr fra? Gunhild Torsdtr og Eilev Brynildsen trolovet seg i Bø eller Lunde kirke 14.10. 1775. De bosatte seg på Bakken under Sunde i Saude og fikk barna Kari, Tor, Mari, Kjersti, Brynild og Eilev. Gunhild døde i 1805 51 år gammel. I folketellingen 1801 var hun 45 år. Etter dette ble… Fortsett å lese Slekts-nøtt 3: Familien på Veirud (1753)

Helvete Kirken brukte trusselen om helvete for å holde flokken samlet. Sjelen til de som ble nektet begravelse i vigslet jord havnet i helvete. Både Kongen med lov (6-6-21) og Gud med kirkeritualet (kapittel IX) var tydelige på at «den som sig selv ombringer» «maa ej begravis enten i Kirken, eller paa Kirkegaard, med mindre… Fortsett å lese Himmel eller helvete?

Da lensmannen ble anklaget for sodomi Med lånte lagrettsmenn fra Sauherad Fogden Joachim Schweder hadde gitt ordre om at lensmannen i Sauherad, Paul Posth, skulle utnevne 8 av sine lagrettsmenn til å møte på østre Romnes til ekstraordinært ting 9.1. 1734. Det var 6 uvillege karer som møtte; Torgrim og Kittil Håtveit, Peder Årås, Jon… Fortsett å lese Omgængelse imod Naturen straffis med Baal og Brand (1734)

slette Mennesker «Faa flytted ud og ind i Sognet, siden man engang har fastsat denne ypperlige Sædvane ikke [at] antage Personer i Menigheden, som fra andre steder komme reisende, af Aarsag, at saadanne for det meste ere slette Mennesker, som paa et fremmet Sted ville skiule deres foregaaende Forbrydelser.» [1] Fremmedfolk fra andre sogn og… Fortsett å lese Frykt for fremmedfolk

Bygdetinget Bygdetinget var på 1700-tallet den viktigste arenaen for samhandling mellom konge/regionale myndigheter og allmuen. Her forgikk konfliktløsning, lesing av kongelige forordninger, innkreving av skatt og straffeprosess ved lokale lovbrudd. På 1700-tallet synes de 8 lokalt utvalgte lagrettsmennene å ha en statist-rolle på tinget, uten reell makt. Det var etter hvert profesjonelle aktører som prokuratorer… Fortsett å lese En dag på bygdetinget (1729)

Trusselen fra husmennene Framveksten av husmannskulturen på begynnelsen av 1700-tallet skapte utfordringer for bøndene, som hadde hatt tilgang til lojale «tjenere» som ikke kostet så mye ut over kost og losji. Økt frihet og selvstendighet på egne plasser lokket mange til å rydde plasser. Bøndene som vel så en trussel i dette, klagde til amtmannen.… Fortsett å lese Mangel på billig arbeidskraft (1728)

Grensegang på Bryggefjell 6.8. – 30.10. 1725 var det åsteds-sak på Bryggefjell på Lifjell i Bø. Det var også grensegang mellom gårdene Vreim og Li i Bø og Vefall i Seljord. Sakens kjerne var at Torgrim Erikstein hadde hugget 29 tylfter stokker (348 stk) sag-tømmer i dette grenseområdet [*]. Han ble saksøkt av Messr. Arne,… Fortsett å lese Slekts-nøtt 2: Flukten til Sandsvær (1706)

Hans Hestekåsa Et eksempel på bruk av kilder i en periode der kirkebøkene har gått tapt. I Bø mangler kirkebøkene i perioden 1700 – 1726. 13.1. 1787 døde på Hans Helleksen på plassen Hestekåsa under Eika i Bø. Det ble notert i kirkeboka at han da var 70 år gammel. Opphavet til Hans har vært… Fortsett å lese Slekts-nøtt 1: Hans Hestekåsa (1722)

Taxt af 16.marts 1698 Efter hans Konglige Majestets allernaadigste ordre og Befaling:Taxt af 16.marts 1698, hvoretter Skarpretter for deres Execution og Forretninger skal betales: Gryder eller Kiedler, Tænger, Brændemærker, Blokke, Øxer, Pæle, Steiler, Søm, Sluffer med tilhørende Heste, Tavl, Strikker og andre deslige Instrumenter, forskaffe Skarpretterne sig selv, imod den sedvanlige aarlige Løn de nyder… Fortsett å lese Bøddelens prisliste