Forfatter: Ole Bjørn

Konfirmasjon i tukthuset 1.10. 1758 ble både Jens Kittilsen og Ingeborg Asgeirsdtr fra Kviteseid konfirmert i Tukthuset i Kristiania. De hadde fått 2 barn sammen uten å være verken konfirmert eller gift. Barnedåp 2.7. 1757 var det barnedåp i Kviteseid kirke. «Ingebor Aschersd fra Flaabøjden» hadde den uekte sønnen Kittil til dåpen. Jens Kittilsen «udlagt… Fortsett å lese Lovløst på Øverlandsheia

Så mye talent fra Bø? Skoleholder Iver Knutsen og kona Anne Andersdtr giftet seg i Bø og fikk 10 barn fra 1780 til 1797. 9 av de født på Harpestå under Forberg i Bø. I «Bø-soga» omtales etterkommerne til Ivar og kona som «ei merkeleg evnerik ætt». Flere av disse ble kunstnere som det er… Fortsett å lese Opphavet til Ivars-ætta

Dåp 9. søndag etter Trinitatis (19.8.) 1753 var det gudstjeneste i Bø kirke, med 1 barnedåp og 1 introduksjon. Herbrand Forberg hadde Ingeborg til dåpen, 4 dager gammel. Fadderne var Sersjant Lars Bonge, Korporal Jacob Bonge, Halvor Norbø, Åste Nordbø og Margit Forberg. Introduksjon Mora til Ingeborg var etter katolsk tradisjon ansett som uren og… Fortsett å lese Fra Modum til Bø

Trelsborg under Folkestad Plassen ble nevnt i kildene første gang i 1770 når Hans Olsen var fadder. Han bodde i 1762 på en ikke navngitt plass under Folkestad, som kanskje var Trelsborg. I 1788 var det skifte etter Hans Olsen på plassen med ei datter Liv som arving. Hun døde kort tid etter. Det var… Fortsett å lese Fra Tinn via Trelsborg til Bamble

Oppkallingsregler på 1700-tallet I 2006 undersøkte jeg i hvilken grad oppkallingsreglene ble brukt. Her kom blandt annet egne avskrifter av kirkebøkene i Holla til nytte. Hypotese Følgende hypoteser ble satt opp basert på ”oppkallingsreglene”:A sønn oppkalles etter farfarB datter oppkalles etter farmorC sønn oppkalles etter morfarD datter oppkalles etter mormorE barn oppkalles etter tidligere ektefelleF… Fortsett å lese Hva skulle barnet hete?

Hvor kom Gunhild Torsdtr fra? Gunhild Torsdtr og Eilev Brynildsen trolovet seg i Bø eller Lunde kirke 14.10. 1775. De bosatte seg på Bakken under Sunde i Saude og fikk barna Kari, Tor, Mari, Kjersti, Brynild og Eilev. Gunhild døde i 1805 51 år gammel. I folketellingen 1801 var hun 45 år. Etter dette ble… Fortsett å lese Slekts-nøtt 3: Familien på Veirud (1753)

Helvete Kirken brukte trusselen om helvete for å holde flokken samlet. Sjelen til de som ble nektet begravelse i vigslet jord havnet i helvete. Både Kongen med lov (6-6-21) og Gud med kirkeritualet (kapittel IX) var tydelige på at «den som sig selv ombringer» «maa ej begravis enten i Kirken, eller paa Kirkegaard, med mindre… Fortsett å lese Himmel eller helvete?

Da lensmannen ble anklaget for sodomi Med lånte lagrettsmenn fra Sauherad Fogden Joachim Schweder hadde gitt ordre om at lensmannen i Sauherad, Paul Posth, skulle utnevne 8 av sine lagrettsmenn til å møte på østre Romnes til ekstraordinært ting 9.1. 1734. Det var 6 uvillege karer som møtte; Torgrim og Kittil Håtveit, Peder Årås, Jon… Fortsett å lese Omgængelse imod Naturen straffis med Baal og Brand (1734)

slette Mennesker «Faa flytted ud og ind i Sognet, siden man engang har fastsat denne ypperlige Sædvane ikke [at] antage Personer i Menigheden, som fra andre steder komme reisende, af Aarsag, at saadanne for det meste ere slette Mennesker, som paa et fremmet Sted ville skiule deres foregaaende Forbrydelser.» [1] Fremmedfolk fra andre sogn og… Fortsett å lese Frykt for fremmedfolk

Bygdetinget Bygdetinget var på 1700-tallet den viktigste arenaen for samhandling mellom konge/regionale myndigheter og allmuen. Her forgikk konfliktløsning, lesing av kongelige forordninger, innkreving av skatt og straffeprosess ved lokale lovbrudd. På 1700-tallet synes de 8 lokalt utvalgte lagrettsmennene å ha en statist-rolle på tinget, uten reell makt. Det var etter hvert profesjonelle aktører som prokuratorer… Fortsett å lese En dag på bygdetinget (1729)