Husmenn er nevnt i kildene fra 1500-tallet. Selv om de var eiendomsløse, ble de i løpet av 1700-tallet en dominerende og avgjørende gruppe i bondesamfunnet. De få rettighetene de hadde var under press.
Forfatter: Ole Bjørn Darrud
Bondesoldater
Bondesoldatene var ryggraden i det norske forsvaret på 1700-tallet. Offiserene kom gjerne fra de øvre samfunnslag. Det Bøheradske kompani hadde 2 offiserer, 4 under-offiserer og 100 soldater. Konflikter 1730 – 1800 Midt på 1700-tallet var det 30 000 soldater i Norge. 70-80% av statsutgiftene var knyttet til forsvaret. Denne perioden blir betegnet som fredelig, til… Fortsett å lese Bondesoldater
Kona til Rollev Anundsen Klevar
Rollev Anundsen solgte 3. juli 1636 ei av flom-sagene på Klevar til borgermester Johan Trinepol i Skien. I den skiftelige kontrakten oppga Rollev at han underskrev på vegne av seg selv, kona Dorte Jonsdtr og deres arvinger. Kanselliet Danmark og Norge hadde fra tidlig på 1500-tallet til 1814 et felles forvaltningsorgan kalt Kanselliet eller Danske… Fortsett å lese Kona til Rollev Anundsen Klevar
Et «perfekt» arveskifte?
Et omfattende arveskifte over 3 generasjoner i Telemark i 1762
De fattigste av de fattige
Fattigdom og legd i Saude og Nesherad – 1740-åra Gammel lov og tradisjon Fra de eldste tider var det familien og ætta som skulle ta seg av de som ikke klarte seg selv. Frostatingsloven på 1100-tallet hadde bestemmelser om at fattige skulle flyttes fra gård til gård. [1] Kirken skulle også gi sitt bidrag, ¼… Fortsett å lese De fattigste av de fattige
Ole Bloms dagbøker
Manglende dagbøker 1834 – 44 skal nå transkriberes. Ole Kristoffersen Blom (1784 – 1846) var en drivende kraft i Kviteseid, både som bonde, tømmerhandler, spritprodusent, leder av forlikskommisjonen, ordfører og stortingsmann. Han skrev detaljerte dagbøker 1809 – 1846. Men bøkene for årene 1835 – 44 har inntil nylig manglet. Disse dagbøkene ble ved en tilfeldighet… Fortsett å lese Ole Bloms dagbøker
Sider i kirkebok plassert 9 år feil
2 sider (1 folioblad) i kirkeboka i Sauherad er plassert i år 1707. Innførslene på disse 2 sidene hører imidlertid hjemme i 1698. Dette har ført til at barnedåper, vielser og begravelser har blitt plassert 9 år for seint. Mikkel Pedersen i Sjøbua under Håtveit i Nesherad forlovet seg i Nes kirke 3 april 1698… Fortsett å lese Sider i kirkebok plassert 9 år feil
Amme og slave
Margit Halvorsdtr var i 1726 amme for datteren til presten i Heddal. Hun hadde fått barn med sitt søskenbarn, og ble for dette dømt til 2 års slavearbeid på Ulefoss jernverk. Når hun kom tilbake, fikk hun et nytt uekte barn med Erik på plassen Brukås i Heddal. Erik giftet seg kort tid etter med… Fortsett å lese Amme og slave
Tømmerbaroner
Ætta som kom til Lindheim i Nesherad og Klevar i Saude på 1500-tallet var blant de mest omtalte i samtidige kilder. Ekstrem rikdom og mange etterkommere har de siste 100 årene ført til stor oppmerksomhet og mye spekulasjon om ættas opphav. Og hvor rikdommen kom fra. Dette notatet bygger på samtidige skriftlige kilder og de senere års forskning.
Flomsagene før 1650
Vannkraft gjorde det mulig å fløte tømmer fra indre strøk i Telemark til oppkjøpere ved kysten, allerede i middelalderen. Flomsagene utnyttet tidlig på 1500-tallet den samme kraften. Bønder med skog, fossefall og forretningssans kunne å bli ekstremt rike før konge og borgere tok seg til rette. De nye pengemaskiner skulle gjøre Skien til en av Norges største eksporthavner og finansiere et priviligert borgerskap.