To henrettelser ved Nes kirke - Slekt i midtre Telemark

Presten Henrik Post måtte tidlig opp onsdag 13. desember 1702. Han hadde blitt kalt til arresten på Nyhus i Nesherad. Fangen Anund Hansen skriftet og fikk Guds nåde av presten. Neste dag skulle Anund halshugges med sverd på kirkebakken ved Nes kirke. To måneder senere, 7. februar, ble Kari Hansdtr også halshugget samme sted. Anund og Kari var søsken.

Kari og Anund fra Holta

Kari og Anund var helsøsken, foreldrene var Hans Halvorsen og Mari Anundsdtr på Holta under Ryntveit i Saude. (1) Mora Mari Anundsdtr var enke i 1702. Kari var omkring 30 år og ugift. Anund var omkring 25 år og stående soldat i Oberst Cecignons Compagnie.

Blodskam

Kari forklarte på tinget at hun var født i sognet. Tidlig på våren 1702 hadde broren Anund tatt initiativet og vist et begjær overfor henne som hun ikke klarte å stå imot. Hun var på setra den sommeren og ble etter hvert synlig gravid.

Når hun kom hjem fra setra fortalte hun mora Mari Anundsdtr hvem som var faren. Mora sa til Kari at hun skulle fortelle at en ukjent kar hadde voldtatt henne. Kari brukte denne historien.

Den høsten hjalp Kari Hansdtr til med å skjære kornet på prestegården Sauar. Her kom hun i prat med sin sjelesørger «hans ærværdighed» presten Herr Henrik Post. Kari fortalte nå sannheten. Hun innrømmet at det var broren Anund som var «Skademand og Barnefader».

Rettergang og straff

Anund Hansen, som var soldat, ble stilt for krigsrett i november 1702. Her ble han dømt til døden ved halshugging med sverd.

23. oktober 1702 var det ekstrating på Bergan i Nesherad, der lensmann Jacob Hansen Brun bodde. (2) Retten ble ledet av «Høyædle og Velborne Hr JustitzRaad og Amptmand Adlaers Fuldmegtig Monsr. Peder Andersen og Kongelig Mayestæsts Borgermester og Foged Herculis Weyer». Og som vanlig var det innkalt 8 «Laugrettismænd» fra bygda Tollev, Peder, Jon og Hans Hem, Peder Gvannes, Torjus Hofsrud, Anund Roe og Nils Lilletveiten.

Den høygravide Kari ble hentet fra arresten til Bergan og forklarte seg. Mora Mari Anundsdtr vitnet og bekreftet Karis historie. Kari sa hun forventet at hennes uekte barn skulle fødes ved jule-tider. Videre innrømmet hun forholdet og ba om øvrighetens mildeste straff.

Fogden Weyer krevde straff etter lovens 6. bok, 13. kapittel, 14 artikkel. Han begrunnet dette med at hun da fikk sin fortjente «Løn» og at en slik dom ville føre til allmenn avsky.

Kari ble dømt til å «midste sit Lif og med Sverdet Halshugges Naar hun er vorden forløst og af barsel seng op kommen»

Rådstueretten/Lagretten i Skien behandlet Karis sak usedvanlig raskt. Allerede 10. januar var Kari i Skien og bekreftet at hun ikke hadde noe å tilføye. Dommen fra hjemmetinget «Stadfæstes i alle maade».

Barnet

Kari fødte datteren Tone allerede 2 dager etter tingrettsforhandlingene på Bergan. Tone døde noen få uker gammel og det ble holdt likpreken etter henne 12. november.

Henrettelsene

Presten ble tidlig om morgenen 13.12 1702 tilkalt for å gi fangen Anund Hansen muligheten til å skrifte og få Guds nåde.

«I Lensmannsarresten», malt av Carl Fredrik Sundt-Hansen i 1875.

Dagen etter ble han halshugget med sverd på kirkebakken ved Nes kirke. Anund ble trolig gravlagt innenfor kirkemuren. Hadde skarpretteren benytte øks, hadde Anund blitt betraktet som «uren» og kunne ikke få en kristelig begravelse.

Kari ble halshugget på samme sted allerede 7. februar. Det er uvanlig raskt etter dommen på Bergan og kan tyde på at vanlig behandling i overhoffretten (Akershus slott) og høyesterett (Kjøbenhavn) ikke ble gjennomført. Det er heller ikke funnet spor etter hennes sak i disse protokollene.