De originale protokollene er ført kronologisk. Avskriften følger dette mønsteret, men gjør det mulig å lage egne lister for dåp, begravelser og vielser etc. Den inneholder over 90 000 navn. Nye personer og slekts sammenhenger har allerede sett dagens lys – og mer vil komme – etter hvert som avskriften brukes til å supplere databasen.
Mange navn
Avskriften inneholder ca 30 000 kirkelige handlinger, herav 8 700 barnedåper, 6 700 begravelser og 2 200 vigsler.
Det er ca 90 000 navn med i denne «kladden» som vil bli bearbeidet/korrekturlest.
Lakuner
Det er en del lakuner/manglende protokollsider, over 11 år med protokoller er borte.
1680 og -90 tallet har flest lakuner. Følgende perioder har mer enn 1 års lakune;
- mai 1657 – desember 1658
- mars 1686 – mai 1689
- mai 1691 – august 1692
- mai 1715 – april 1716
- november 1720 – desember 1721
Med unntak av de sidene som er borte så ser kirkebøkene ut til å være «normalt» komplette. Det er ikke funnet periode med åpenbare mangler. Noen barnedåper og begravelser mangler i de fleste eldre kirkebøker.
Innhold
Det er 4 protokoller som dekker perioden 1649 – 1815, alle kirkelige handlinger er ført kronologisk. Dvs at dåp, begravelser, vielser etc ikke er ført i egne lister.
De første årene er det sparsomt med informasjon som ble skrevet ned. Dåpsbarnas navn, kvinners navn ved vielse og begravelse manglet ofte.
Barns navn ved dåp tas med fra ca 1652
Faddernes navn tas med fra ca 1690
Brudens navn er kun av og til med før 1690
Ved begravelsene ble alder tatt med fra 1722
Mors navn ved barnedåp kommer med fra ca 1735
Fødselsdato tas først sporadisk med fra 1808
I perioden 1722 – 1766 er det i tillegg til normal kronologisk protokoll, laget en oppsummering med forenklede lister for dåp, begravelse, vielser og trolovelser. Her kan det være supplerende/divergerende informasjon sammenlignet med den kronologiske protokollen. Informasjon fra disse listene er tatt med i avskriften, der det er relevant.
Avskriften inneholder også referanser til sidenr og link til web-adresser i Digitalarkivet, for hver eneste linje/kirkelig handling.
Eksempel fra 1652
Protokoll:
S. Hans dag
Thieniste ved Næss
Døbte Erich Berjis
Daatters Barn, ved
Naffn Peder
Avskrift:
En foreløpig analyse viser at denne Erik bodde som leilending på Berge i Nesherad fra 1641 til han døde i 1657. (1)
I 1645 var han gift og hadde 4 barn hjemme; Ole, Jon, Åse og Kari. Det var trolig datteren Åse som hadde sønnen Peder til dåpen i 1652. Hun er navngitt som Eriks datter når hennes barn (ikke navngitt) ble gravlagt i 1650.
Eksempel fra 1784
Protokoll:
Avskrift:
Bruden Jårån Hansdtr var fra Gurstad i Nesherad. Hennes giftemål er ikke med i Sauheradsoga. Jårån og Jens fikk sønnen Anders i 1784, før hun døde i 1787.
Jens Andersens opphav er ikke nevnt i Sauheradsoga. Han var trolig fra Grini søndre i Landsmarka i Lunde.
Database:
Veien videre
Avskriften av protokollene er første etappe på veien mot databasen. Avskriften inneholder digitale “puslespillbiter” som skal brukes til å bygge opp personers liv og familier i databasen.
Detaljer fra avskriften vil bli kopiert inn i databasen sammen med link til protokollen. Dette gjør det mulig å få tilgang til protokollene direkte fra databasen. Arbeidet med å analysere slektssammenhenger/barneflokkerer etc samt å overføre “overføre” dette fra avskriften til databasen vil trolig ta flere år.
Nyheter
Sammen med arveskiftene, som allerede er publisert, vil avskriften av kirkebøkene bidra til at databasen for Sauherad suppleres med nye personer og hendelser.
Avskriften blir fritt tilgjengelig når hovedinnholdet i kirkebokavskriften er inkludert i persondatabasen.
Det er mye nytt i databasen før detaljer fra kirkebøkene tas med. Omtrent hvert 5. arveskifte inneholdt ny eller forskjellig informasjon sammenlignet med bygdebøkene.
Basert på avskriften vil det vil komme historier/artikler som også kaster nytt lys over nær familie til kulturpersonligheter fra Sauherad, som felespilleren Torger Augonsen (Møllarguten) (1801 – 1872). Og «rosemaleren» Olav Hanson (1734 – 1803).
Hjelpemidler
Det er originalprotokollene slik de er publisert av Statsarkivet/Digitalarkivet som er benyttet.
I tillegg har jeg hatt tilgjengelig en digital avskrift/database av årene 1649 – 1710 (Suzi Waag Smith) og en kopi av en håndskrevet avskrift av årene 1709 – 1792 (Jon Hvitsand). Den sist nevnte avskriften ble kopiert fra arkivet til Sauherad Historielag. Denne håndskrevne avskriften har tidligere blitt «revidert»/korrigert av fagpersoner fra Riksarkivet. Begge avskriftene har vært nyttige referanser når jeg har vært i tvil om hva som står i originalprotokollen. Men jeg har i slike tilfeller valgt egne tolkninger som ikke alltid stemmer med disse avskriftene.
| Fotnoter: |
| (1) Har her kombinert informasjon fra avskriften av kirkebok med (egen) avskrift av skattelistene 1603 – 1675. |