I perioden 1649 – 1815 er det registrert 8 728 barnedåper og 6 766 begravelser. 50% av de døde var under 20 år. 25% døde før de ble 1 år. I årene omkring 1699 døde 1/3 av befolkningen i Sauherad.
Fødselsover-/underskudd pr år
I perioden 1649 – 1815 er beregnet fødselsoverskudd 2 264 personer. (1) I årene omkring 1675, 1699, i 1740-årene, og 1808 – 1810 er det betydelige fødselsunderskudd. I 2 av periodene døde omkring 1/4 av befolkningen.
Årsaken til de dramatiske dødstallene omkring 1699 var dysenteri (blodsott, blodgang). Kirkeboka i Bø/Lunde har med dødsårsak i denne perioden. Dette er en smittsom, ofte dødelig diarésykdom som smitter ved at tarmbakterier overføres gjennom mat, vann og kontakt mellom mennesker. Navnet blodsott har sykdommen fått fordi den kjennetegnes av blodig diaré og noen ganger blodig oppkast, i tillegg til høy feber. I denne perioden døde i alt 267 personer av en befolkning på 7-800. I samme periode ble det født 163 personer.
I Bø/Lunde var det også nødsår i 1732 pga barnekopper, men dette ser ikke ut til å ha hatt stort omfang i Sauherad.
I 1740-årene var det en demografisk krise i vest-Europa – spesielt hardt rammet var Norge. Klimatiske forhold førte til avlingssvikt og matmangel som utløste epidemier som rammet en utsultet befolkning hardt. Uårene var i mange tilfeller utløst av vulkanutbrudd i fjerne strøk. (2)
I 1808 – 10 ble kornimporten til Telemark hindret av krigen med England. I tillegg var det år med frost til langt ut på sommeren som forsterket matmangelen.
Folketall
Folketallet beregnet med utgangspunkt i folketellingen 1.2. 1801 (2 662). Når dette legges til fødselsover-/underskudd pr år (1649 – 1815) vises tilnærmet utviklingen i folketall pr år.
For å gjøre utviklingen mer realistisk er netto inn/utflytting fra Sauherad estimert. Det er kjent at befolkningen i byene ved kysten, spesielt Porsgrunn, vokste mot slutten av dette perioden. (4) Fler og fler familier lette etter bedre levekår og flyttet mot kysten. Det er derfor lagt inn et estimat på netto utflytting på ca 380 personer. Med en slik «korreksjon» blir folketallet i Sauherad ca 887 i 1665. (4) Og omkring 800 personer i 1650.
Matallet i 1782 viste 2 082 personer. Dette er tatt hensyn til.
Effekten av varierende anleggsvirksomhet og produksjon ved Hørte verket er nok ikke tilstrekkelig tatt hensyn til. Den er vanskelig å estimere, men det er indikasjoner på at folketallet i perioder var høyere enn det foreløpige beregninger viser.
Dødelighet
Fra 1722 er alder i stor grad notert ved begravelsen. Det ble gravlagt 4 994 i perioden 1721 – 1815. Ved fødselen hadde et barn en forventet levetid (gjenneomsnittlig levetid) på 29 år. I 2021 var dette 83 år. En av hovedforklaringene på den lave levealderen på 1700-tallet var den høye barne/ungdomsdødeligheten. Halvparten av de døde ble ikke 20 år. I 2021 er tilsvarende 0,3%.
Andel døde pr aldersgruppe vises i grafen “Alder ved død”. Her ser en tydelig forskjellen på 1700-tallet og i dag.
Her er dødelighetstallene beregnet på tradisjonelt vis basert «kun» på statistikk fra begravelsesstatistikken. Når alder ved død settes i forhold til antall fødte personer så kan en se sannsynligheten for at et barn vokser opp.
Den røde kurven viser (antall døde de siste 19 årene mindre enn 20 år)/ (antall fødte de siste 19 årene). Omkring 40% av fødte barn blir ikke 20 år. Raten er svakt fallende 1740 – 1814.
Den blå kurven viser (antall døde siste år mundre enn 1 år) / (antall fødte i snitt de 2 siste årene). Kurven varierer mye og ligger på omkring 20%. Den raten er også fallende. Enkelte år er denne raten så høy som 40%.
For slektsforskere er det nyttig å vite at av en barneflokk på 5 så dør vanligvis 2 før de blir 20 år. Og det er også verdt å merke seg at sannsynligheten for å bli eldre enn 80 år er svært liten.
Høy dødelighet traff både «toppen og bunnen» av befolkningen. Sognepresten i Bø, Isak Pedersen Muus 1692 – 1753 var gift med Ingeborg Marie Kristiansdtr Barth (1711 – 1764). De fikk 13 barn sammen. 4 av barna ble mer en 20 år. Kun 2 av barna giftet seg og fikk etterkommere.
| Fotnoter: |
| (1) Fødselsoverskudd for hele perioden = døpte (8 728) + dødfødte (302) – begravede (6 766). Dødfødte legges til fordi de er begravet, men ikke døp. Dette tallet er nok noe undervurdert fordi det er udøpte barn i avskriften som ikke er omtalt som dødfødte. |
| (2) “Sult eller sykdom? Hva var årsaken til den demografiske krisen i Norge først på 1740-tallet?” Audun Dybdahl, 2014 |
| (4) Porsgrunns historie 1576 – 1807, side 358 |
| (5) Folketallet i 1665 er basert på antall personer i Prestens manntall fra februar samme år. Fogdens manntall samme år viser betydelig færre personer. Presten kjente nok de lokale forholdene best. Prestens manntall inneholder navn og alder på alle menn som var 12 år og eldre, antall personer var 276. Presten og hans mannlige familie er ikke med. 5 av personene var enker, slik at det var 271 menn. Noen sogn i Bratsberg talte også gutter under 12 år, etter ordre fra København (Titus Bülchers tillegg). Tall fra Gjerpen, Bamble og Sannidal viser at antall gutter under 12 år var 56,6% av menn 12+. Antall menn i Sauherad kan dermed estimeres til 271 + 271 * 56,6% = 424. I folketellingen 1801 va det 6,6% flere kvinner enn menn. Estimert antall kvinner i 1665 blir da 424 * 1,066 = 453. Folketallet for Sauherad i februar 1665 kan da estimeres til 424 menn + 453 kvinner = 877 personer. |