Budeier i England

Fra 1810 til 1835 økte folketallet i Sauherad med 1 600 personer (67%), til omkring 4 000. Men hvordan påvirket budeier i England denne ekstreme økningen?

Folketall

Årene 1808 – 1812 var preget av hyperinflasjon, stor forskyvning av formuer og en betydelig nedgang i folketallet. Det var høye dødstall pga krigen med England der kornimporten til Telemark var blokkert. Ingen sogn i Telemark var selvforsynt på korn. Ved årsskiftet 1810/1811 bodde det ca 2 400 personer I Sauherad. 25 år senere hadde folketallet økt til ca 4 000, med ca 67%. (1) Hele Norges befolkning økte i samme periode med 25%, til 1 131 000 personer. (2) En slik ekstrem økning som i Sauherad, førte til et press på mat og levekår.

Fra 1835 førte utvandringen til Amerika til en utflating og så en dramatisk nedgang i folketall med 900 (23%) fram til 1890. Det skulle gå 110 år (1947) før folketallet igjen nådde 4 000 personer. I 2019 var ca 4 300 personer i Sauherad. (1)

Fertilitet og mortalitet

Et lite dypdykk i tallene fra avskriften av kirkebøkene for Sauherad gir noe av svaret. (2)

Tabell 1: Antall fødte og døde pr 1000 (folketall 5 år glidende gjennomsnitt)

I perioden 1722 – 1769 (A) ble det i snitt født 37,6 barn pr 1000 innbygger. Det døde 27,1 personer (pr 1000) som gir et gjennomsnittlig fødselsoverskudd på 10,5 personer. 7,6 av de døde var spebarn (1 år eller yngre) og 6,2 var mellom 1 og 19 år.

I alle 3 periodene (A), (B) og (C) var antall fødte (fertiliteten) relativt stabil. Mortaliteten (døde pr 1000) sank bare med 32%, spesielt i periode C (1830 – 30). Det var spesielt mortaliteten til personer 1 – 19 år som ble redusert i denne perioden, med 50%. Spedbarnsdødeligheten ble redusert med 31%.

Sauherad og Norge

Spesielt fertilitet og, men også mortalitet i Sauherad var på 1700-tallet vesentlig høyere enn gjennomsnittet for hele Norge. (3)

Tabell 2: Det ble både født og døde flere personer i Sauherad enn for Norge, pr 1000 pr år.

Det er mange faktorer som trolig forklarer denne eksplosive økningen i folketallet i Sauherad etter 1810. En lenger periode uten krig er en vesentlig faktor. Videre var det heller ikke noen tydelige klimatiske kriser på Østlandet i denne perioden. For Vestlandet og Trøndelag ble i årene 1812-13 rammet av kulde og sviktende avlinger med tilhørende fødselsunderskudd. (4) Det finnes ikke slike konsekvenser for Sauherad disse 2 årene. Vesentlige forbedringer når det gjelder hygiene, leger og medisiner kom litt lenger ut på 1800-tallet. (5) Økt dyrking av poteter, trolig særlig etter matkrisen i 1810, har nok over tid bidratt til en generell bedring i allmenntilstanden.

Kopper

Sykdommen spredde seg via dråper eller ved direkte berøring. (6) Etter en ukes tid fikk pasienten hodepine, feber og skjelvinger. Så kom røde prikker på huden som utviklet seg til blemmer med sterkt smitteførende materie. Når det ble hull på blemmene, ble det skorper.

Kopper gjorde alvorlige innhogg blant folk i hele Europa tidlig på 1700-tallet. Den rammet alle sosiale lag like hardt. Dødeligheten var opp til 40%. Det er beregnet at 45 millioner mennesker døde av denne sykdommen i Europa på 1700-tallet. De som overlevde, fikk varige stygge arr. Men de fikk ikke sykdommen en gang til. Denne innsikten førte til mye prøving og feiling for å finne en måte å immunisere mennesker uten de negative effektene av sykdommen.

I England ble skorper fra syke personer benyttet til «forsiktig» å smitte andre for å skape immunitet. Fanger og slaver ble brukt i slike eksperiment. Men mange ble alvorlig syke og kunne smitte andre. Metoden ble likevel benyttet i England på 1700-tallet.

Vaksinasjon

Engelske budeier hadde på 1700-tallet ry på seg for å være pene – uten kopparr. De ble smittet av kukopper, som var en dyresykdom som rammet storfe. Men budeiene ble ikke særlig syke. Og de var etterpå immune mot vanlig koppesmitte.

I 1796 eksperimenterte den engelske legen Edward Jenner med en 8 år gammel gutt. Gutten fikk først tilført avskrapt skorpe/smitte fra en ku i et sår på armen. Etter noen uker fikk gutten tilført smitte fra den vanlige koppesykdommen – men ble ikke syk. Denne nye metoden ble kalt vaksinasjon (Vacca = ku på latin) og ble raskt tatt i bruk.

Bilde: Edward Jenner setter vaksinen 1796, FOTO: WELLCOME LIBRARY, LONDON / KILDE: WIKIMEDIA COMMONS

Allerede i 1801 foretok stabskirurgen Magnus Andreas Thulstrup den første vaksinasjonen i Norge. I 1810 ble vaksinasjon av alle innført med lov. Uten koppeattest kunne man verken bli konfirmert eller gift.

Tilgangen på «fersk» kukoppesmitte var i starten begrenset – så effekten av vaksinasjonen var i perioder svak. Det ble importert vaksinemateriale fra flere Europeiske land. Også fra norske kuer med kukopper ble det hentet «avskrap». Men for å nå målet om vaksinasjon av alle i en hurtig voksende befolkning ble avskrap fra vaksinerte personer gjenbrukt til å vaksinere andre. Effekten av vaksinasjonen falt derfor over tid. I 1839 var det et kraftig utbrudd av kopper i Sauherad. I alt døde 140 personer, dobbelt så mye som årene før. 1834 kom ferske forsyninger med vaksinemateriale til Norge som etter hvert økte effekten fra 60% til 85%.

De første i Sauherad

Hver person som fikk vaksine, fikk en attest og det ble ført protokoller over alle som ble vaksinert. I Sauherad er de første protokollene ført inn i kirkeboken fra 1818. De 21 som ble er ført inn i protokollen var fra 1 til 12 år gamle, med en snittalder på 5 år. (7) Alderen på de vaksinerte var tilsvarende i vaksinasjonsprotokollen på 1820-tallet. Dette tyder på at vaksinasjon nok var en vesentlig bidragsyter til at dødeligheten i aldersgruppen 1 – 19 år ble redusert i perioden fram til 1830.

Koppe attesten

Koekoppe=Indpodnings=Attest 1830

«Helje Kittilsen Lindelien ved Berge» ble vaksinert 3. juli 1830, «1 ¾» år gammel.

«Ved nøiagtigt Eftersyn imellem 7de og 9de Dag efter Indpodingen har jeg fundet alle de Tegn, som vise dem at være de ægte Koekopper; de vare nemlig hele og ubeskadigede, opfylte med en klar Vædske, i Midten nedtryckede, og omgivne af en rød Zirkel; Helje Kittilsen har da ordentlig gjennemgaaet de ægte Koekopper, som betrygge ham for Børnekopper i Fremtiden; hvilket herved, paa Ære og Samvittighed, bevidnes af Gunder Iversen Vacinatør i Bøe, den 29de Juli Aar 1830.

Attesten skulle forvises sognepresten innen 6 uker. Både ved Høljes konfirmasjonen i 1842 og vielsen i 1861 er det ført inn referanse til vaksinasjonen i 1830.

Vaksinatøren i Bø var skoleholder Gunder Iversen fra Harpestå, sønn til den kjente skolelæreren Iver Knutsen (Ref Ivarson ætta) (8) Han var broren til Aslaug Iversdtr som døde i Lindelia 1820, den første kona til Hølje Kittilsens far, Kittil Knutsen.

Vaksinasjonsprotokoll

Vaksinasjonsprotokoll Sauherad 1823

I perioden 1823 – 1830 ble det vaksinert omkring 1 300 personer – alle ukonfirmerte barn/ungdommer.

Det ble etter hvert klart at vaksinasjonen ikke hadde en livslang effekt, slik man hadde trodd, og revaksineringer ble foretatt. Koppeutbruddene hadde imidlertid fått en mildere opptreden i befolkningen, blant annet på grunn av vaksineringen, men tilliten til vaksinens effekt var likevel svekket, og i enkelte områder sank andelen av vaksinerte.

Mange av innvendingene mot vaksinering var religiøst fundert, og det var i enkelte kretser betraktet som gudsbespottelse å gripe inn i koppeepidemier som Gud hadde sendt. Rundt 1860 klaget vaksinatører i Nord-hordland over at ”den dype uvidenhet og fatalistiske livsanskuelse træder hindrende iveien for lægens virksomhet”.

Spedbarnsdødelighet

Spedbarnsdødeligheten var variabel år for år, men i snitt over lengre perioder viser den en relativt forsiktig nedgang på 1700-tallet. Det er først etter 1830 at den reduseres tydelig. (9)

Tabell 3: Fertilitet/mortalitet 1722 – 1900 pr 1 000 (folketall).

I forhold til periode (C) (1810 – 30) er spedbarnsdødeligheten i periode (F) redusert med over 60% (5,3 til 2,0). Sammenlignet med perioden 1722 – 1769 er den redusert med nesten 75% (7,6 til 2,0).


Fotnoter:
(1) 1947: Folketellingen 1960 SSB,
2019: https://snl.no/Sauherad_-_tidlegare_kommune
(2) Egen avskrift av kirkebøkene i Sauherad + analyse + «2 av 5 barn døde unge»
https://www.simt.no/historier/2-av-fem-barn-dode-unge/
(3) SSB, 05803: Endringer i befolkningen i løpet av året, etter år og statistikkvariabel, 1735 +
https://www.ssb.no/statbank/table/05803/tableViewLayout1/
(4) «Klima, uår og kriser i Norge, gjennom de siste 1000 år», Audun Dybdal, 2016
(5) «Telemarks historie 2, 1814 – 1905», Telemark Fylkeskommune, 2014
(6) «Kopper og koppevirus – 200 år siden første vaksinasjon i Norge», Tidsskriftet, Den norske legeforening, Morten Tryland, 2001
https://tidsskriftet.no/2001/12/medisinsk-historie/kopper-og-koppevirus-200-ar-siden-forste-vaksinasjon-i-norge
«Koppevaksinasjon – vellykket forebyggende medisin», Norgeshistorie, Øivind Larsen, 2015
https://www.norgeshistorie.no/grunnlov-og-ny-union/1373-koppevaksinasjon-vellykket-forebyggende-medisin.html
(7) Sauherad kirkebøker, SAKO/A-298/F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. I 4, 1767-1814
https://www.digitalarkivet.no/kb20061211010325
(8) Opphavet til Ivarson ætta
https://www.simt.no/historier/opphavet-til-ivars-aetta/
(9) Spedbarn er her definert som døde 1 år eller yngre. Antall pr aldersgruppe er i perioden 1722 – 1815 hentet fra egne avskrifter av kirkebøkene. For perioden 1816 – 1900 er tallene hentet ved opptelling pr år i listene for begravde i kirkebøkene (Digitalarkivet)