Inn- og utflytting Sauherad

Var det mange fremmedfolk i Sauherad for 300 år siden?
Hvor kom de fra? Manntallet i 1730 gir interessante svar.

Lensmannens manntall 1730 (Del 1)

Etter skriftlig ordre fra amtmann Berg datert 17. januar 1730, samlet lensmann Paul Henriksen Post inn detaljert informasjon om alle som bodde i Saude hovedsogn og Nes annekssogn. Formålet var å skaffe oversikt over status på alle tidligere og mulige soldater. Lensmennene i omkringliggende sogn skal ha laget tilsvarende manntall. I midtre/øvre Bratsberg/Telemark er det bevart slike manntall for Tinn, Hjartdal, Seljord og Sauherad.

Pr hovedbruk inneholder manntallet land-skyld pr gård og navngitte husmannsplasser. Videre navn, alder, og rolle pr person. I tillegg oppgis det, for mange, hvor de er født/kom i fra. Det er også oppgitt hvilke husdyr som var på gården/plassen.

Manntallet inneholder ikke informasjon om de personer som var direkte tilknyttet Ulefoss jernverk/Hørte-hammeren og som bodde i Nesherad (på sørsida av Hørte-elva). Dette var smeder, svenner og skrivekarer. De fleste bodde på gården Sølverud eller nærliggende plasser til Sølverud/Kise.

I alt ble det registrert 1 523 navngitte personer i manntallet. Jeg har lagt til 22 personer direkte knyttet til Hørte-verket. Dette gir 1 545 personer i Sauherad 17.4. 1730.

Dette manntallet er dessverre ikke tilgjengelig i Digitalarkivet, foreløpig. Jeg har vært på Kongsberg og fotografert protokollen.

I tillegg til å gi verdifull informasjon om familier og enkeltpersoner, gir folketellingen en svært nyttig milepæl når utviklingen i folketallet skal analyseres.

Folketall, inn og utflytting 1648 – 1900

Det er registrert 15 manntall/folketellinger fra 1665 til 1900. (1)

1664 – 1729

I perioden 1664 – 1729 var det et beregnet fødselsoverskudd på 546 personer. (2) For å nå telleresultatet i 1729/30 må det i tillegg ha vært en netto innflytting på 122 personer.

I følge manntallet 1730 var 231 (15%) av personene født utenfor sognet. (Ref. senere avsnitt). I tillegg kan en anta at folk knyttet til Hørte-verket (22) ikke kom fra sognet, men fra andre jernverk i Norge eller nord-Europa. Omkring 1690 ble den første/eldste Hørte-hammeren etablert på sørsida av Hørte-elva. I første fase skulle denne stangjern-hammeren bygges med tilhørende lagerhus og hus for arbeidsfolk. Arbeidsfolk som smeder, drenger og skrivere var direkte knyttet til produksjonen. Sannsynligvis var de indirekte ringvirkningene av denne produksjonen, og senere ny spikerhammer, større enn selve arbeiderne ved verket.

Karbonholdig råjern ble produsert i masovnen på Ulefoss jernverk. Dette skulle fraktes (med robåt/seil) fra Ulefoss til Gvarv og så med hest og slede til Hørte. Ferdig bearbeidet stangjern/spiker skulle fraktes på samme måte tilbake. (3) I tillegg til selve vannkraften fra Hørte-elva var produksjonen avhengig av store leveranser med trekull som skulle brukes i essa der råjernet ble varmet før det ble hamret til stangjern/spiker. Slagg fra produksjonen skulle fraktes ut.

Produksjon av trekull skjedde i kullmiler som bønder fikk betalt for å produsere og husmannsfolk fikk betalt for å levere. Etter hvert som nær liggende skog ble hugget ned ble det lang transport og mange bønder/plassfolk som fikk livsnødvendige oppgjør for sitt arbeid.

Når produksjonen på Hørte varierte over tid ble også behovet for indirekte arbeidskraft variabelt. (hugging, kull-produksjon, kull-transport og transport av jern til/fra Hørte). Dette var nok med på å påvirke netto inn/utflytting fra Sauherad i vesentlig grad ut over på 1700-tallet.

1815 – 35

Her øker folketallet svært mye (2 546 til 3 962). Hovedforklaringen er redusert dødelighet i aldersgruppen som fikk koppe-vaksine. (4)

1836 – 65

Fødselsraten/fertiliteten opprettholdes og gir et fortsatt stort nok fødselsoverskudd til å kompensere for utflyttingen til Amerika. Netto utflytting er beregnet til å være 1 888 personer i denne perioden.

1866 – 1900

I denne perioden var netto utflytting vesentlig større enn fødselsoverskuddet. (4) Netto utflytting var på i alt 1 666 personer. I hele perioden 1836 – 1900 var netto utflytting 3 554 personer, som i antall er nesten hele folketallet i 1835.

Lensmannens manntall 1730 (Del 2)

1 508 personer er registrert med alder i 1730. 805 kvinner og 701 menn. Gjennomsnittsalderen var 28,0 år, 29,0 år for kvinner og 26,8 år for menn. Tilsvarende tall i 2021 var 83 år, 84,5 år for kvinner og 81,5 år for menn.

I aldersgruppen 30-34 er det for både menn og kvinner et tydelig «hull». Dette har nok sammenheng med den høye dødeligheten omkring 1699.

Hvor kom innflytterne fra?

230 personer er oppgitt å ha kommet fra andre sogn enn Saude/Nesherad. I tillegg kan en anta at personer knyttet til Hørte-verket (22) kom fra Holla eller andre sogn med jernverk eller gruvevirksomhet.

Først i tellingen 1865 kommer tilsvarende opprinnelsesinformasjon igjen. Da var 360 personer (9%) «innflyttere», de fleste fra nabosognene til Sauherad.

---

Fotnoter:

(1) Manntall/folketellinger * Uten korreksjoner: 1769, 1782, 1801, 1815, 1825, 1835, 1845, 1855, 1865, 1875, 1891 og 1900 * Med mine korreksjoner: “1648” – estimert antall ved årsslutt basert på manntall 1665 korrigert for fødselsoverskudd (kirkebok) og estimert netto innflytting. “1664” (7.2. 1665) – Prestens manntall inneholder menn 12 år og over (271). Har lagt til gutter 11 år og yngre (153) basert på andel i tilsvarende manntall i Gjerpen, Bamble, Sannidal. Har lagt til kvinner (453) basert på kvinneandel 1801. “1729” (17.4. 1730) – Navngitte personer (1523) + estimat for Hørte-verks folk (22) “1762” (1.10/31.12.) – Manntallet inneholder menn og kvinner 12 år og eldre (1 444). Beregnet 571 barn 11 år og yngre, basert på andel 1730 og 1801. Alle manntall/tellinger er lagt til nærmeste årsslutt. Feks er tellingen 1.2. 1801 er benevnt (årsslutt) 1800.

(2) Fødselsoverskudd og netto innflytting. I perioden 1664 – 1729 var det ihht kirkeboka et fødselsoverskudd på (døpte – gravlagte) på 471 personer. Det er lagt til en beregnet effekt av lakunene (ca 9 år) på 75 personer. Beregnet fødselsoverskudd blir da 546 personer. Beregnet netto innflytting = telleresultat 1729 (1 545) – telleresultat 1664 (877) – beregnet fødselsoverskudd (546) = 122 personer. Feil og mangler i kirkeboken (eks. manglende innføring av gravlagte) vil her ligge skjult i beregnet netto innflytting.

(3) Soga om Hørte-verket, side 102+, Hammersmien på Nes jernverk https://www.jernverksmuseet.no/notater/hammersmie

(4) Budeier i England (https://www.simt.no/historier/budeier-i-england/ )