Ei høstnatt i 1780 lurte Anne Torsteinsdtr fra Haukvik seg ut og humpet seg ned til Sauarelva. Der kastet hun sitt nyfødte barn. Barnefaren var en gift mann Johannes Alfsen fra Landsverk. Dersom de ble funnet skyldige var det i verste fall dødsstraff for begge to. Kunne Anne og Johannes overleve dette?
Anne Torsteinsdtr
Anne var født i 1740 på Voltveit søndre, datter til Torstein Pedersen fra Hesthag (1708 – 1786) og Kjersti Svendsdtr fra Smedsvalen (1699 – 1755). Etter at Annes mor døde 1755 kom faren til plassen Vegen under Ryntveit. Annes oppvekst var preget av stor fattigdom, faren hennes kunne ikke brødfø henne, så hun måtte tidlig ut for å tjene til eget opphold. Hun var trolig tjenestejente på Haukvik i over 20 år. Men de siste 5-6 årene var hun mye sjuk og ble etter hvert mer og mer halt. Anne måtte nå bruke krykker eller stav for å kunne stå eller humpe på det ene sterke beinet. Hun kunne derfor ikke ha normal tjeneste på nedre/nistugu Haukvik, hos Rollev Olsen og Mari Torgrimsdtr. Om sommeren hadde Anne sitt faste nattleie i høyløa som lå like ovenfor fjøset (1). Om vinteren lå hun inne i et kammers tilknyttet hovedhuset på gården.
Johannes Alfsen
Johannes var født 1745 på Øverland i Hjartdal, sønn til Alf Amundsen fra Bøen nordre i Tinn og Sigrid Torjusdtr fra Nordbø nordre i Hjartdal. De kom til Landsverk i Saude omkring 1750. Johannes giftet seg 1764 i Nes kirke med Kari Pedersdtr fra Vegen under Ryntveit. De fikk 5 barn sammen, 4 født på Landsverk 1764 – 1777. Det 5. og yngste barnet ble født i oktober 1780 på plassen Røysland under Landsverk, omtrent samtidig som Anne Torsteinsdtr fødte Johannes’ uekte sønn i fjøset på Haukvik.
Anne og Johannes
Anne og Johannes kjente hverandre fra de var ungdommer. Tidlig på sommeren 1778 begynte de å møtes for «løsagtig og legemlig omgiengelse». De møttes mange ganger de neste 2 årene. I hovedhuset på Haukvik, når de andre var ute i bygda eller på kirkesøndager. De møttes også i geitehuset på gården. Johannes forklarte at de møttes siste gang i mai, 21 uker før fødselen. Anne mente det var i juli, 13 uker før fødselen.
Falt i bekken
I skumringa, noen dager etter «Vinter Natt» (14. oktober), torsdag 19. kom Anne Torsteinsdtr humpende fra plassen Vegen mot Haukvik. Når hun kom til Ryntveit-bekken falt hun i vannet og slo ryggen mot en stein. Anne kom seg opp igjen, gjennomvåt og med store smerter. Nærmere Haukvik møtte hun Kari Halvorsdtr som så Annes våte og smertefulle tilstand.
Kari Halvorsdtr
Kari fortalte på tinget at hun var fra Bø og at hennes mor nå var i tjeneste i Lunde. Hun kom trolig fra Fossheim/Flita. Kari hadde vært i tjeneste på Haukvik et års tid og hjalp nå Anne Torsteinsdtr fram til Haukvik og til plassen hennes i høyløa. Natt til fredag lå Kari ved siden av Anne i løa. Anne lå og ynket seg i smerte store deler av natta.
Fødsel i dølgsmål
Før det lysnet fredag morgen følte Anne seg svært syk og humpet seg alene ned til fjøset og inn i halmen der. Etter kort tid fødte hun, eller mer riktig, aborterte hun og beskrev det som kom ut mer som en blod klump enn et foster. Hun gjemte dette trolig først i halmen i fjøset og humpet tilbake til plassen sin i høyløa der Kari Halvorsdtr lå. Svak og med smerter etter abort og fall i bekken lå Anne syk i høyløa lørdag og søndag. Anne flyttet fosteret over til høyløa. Kari varslet de andre på gården om at Anne var syk. Mandag dro Anne til sin far på plassen Vegen. Der fortalte hun ham om det som hadde skjedd.
Fosteret kastes i Sauarelva
Det var Anne Olsdtr, kona til Torgrim Andersen øvre/oppistugu Haukvik, som oppdaget blod i fjøset mandag etter fødselen. Torgrim og Anne var svigerforeldrene til Rollev Olsen på nedre Haukvik. Anne Olsdtr Oppistugu hadde gått for å se til Anne Torsteinsdtr, men fant henne ikke i høyløa. Når Anne Oppistugu lette etter Anne Torsteinsdtr fant hun blod i halmen i fjøset og litt i sengeleiet hennes i løa.
Tirsdag gikk Anne Oppistugu til Torstein i Vegen under Ryntveit, der hun fant Anne Torsteinsdtr hos faren sin. Konfrontert med direkte spørsmål om Anne Torsteinsdtr hadde født et barn, kom innrømmelsene. Jo, hun hadde født et foster i fjøset på Haukvik og det var Johannes Alfsen på Landsverk som var faren. Men hvor var fosteret? Anne Torsteinsdtr fortalte at hun hadde gjemt det i kista si som sto på buret på plassen Vegen. Men at ingen ville finne det der nå – hun hadde kastet det i Sauarelva. Anne Torsteinsdtr begynte å få melk i brystene etter aborten.
Skyldig i barnedrap?
19. desember 1780 var det ekstrating på Moen under Nordadal i Nesherad. (2) (3) Her fortalte Anne Torsteinsdtr sin historie og måtte svare på en rekke detaljerte og intime spørsmål. Det ble ført flere vitner.
Dom i saken falt 15. februar 1781 på lensmannsgården Sudgarden. (4) Anne Torsteinsdtr var anklaget for «mislig omgang ved barnefødsel». Tingrettsmenn var Hans Nilsen Vegheim, Jon Olsen Vegheim, Jon Larsen Sauar, Gunder Gundersen Vegheim, Peder Rollevsen Vegheim, Hans Jensen Vegheim, Ole Taraldsen Gvåla og Anders Halvorsen Jønsi.
Dommeren drøftet om Anne Torsteinsdtr skulle dømmes til døden for fødsel i dølgsmål og barnemord. Men konkluderte med at et foster bare 21 uker gammelt uten negler og hår som ikke hadde et eget liv. Men hun hadde ikke søkt hjelp ved fødselen og hadde dessuten skjult fosteret og kastet det i elven.
«Kiendes for Rett – Anne Tostensd bør for hendes mistænkelige og forargelige forhold – til arbeyde i Stiftets Tugthuus hendes livstid»
Annes forsvarer Prokurator Nils Egidius Gasmann anket dommen fra hjemmetinget til Lagretten i Skien. 24. april 1781 prosederte han sitt forsvarsskrift i Skien. Han argumenterte med at det ikke har kommet fram noe som tilsier at Anne er løgnaktig, ikke er noe i denne saken som tilsier at Anne skulle «have forspildt sit gandske Livs Frelse og Frihed». Selv om man ikke skulle tro på Annes fortelling kan hun ikke straffes til mer enn «maadelig Tiids lidelse». Forsvareren argumenterer også med at Anne i hennes «Krøble omstendigheder» ikke kan gjøre nytte for seg i tukthuset. Hun kan verken stå eller gå uten stav eller krykker, og da med «den største møysommelighed». Forsvarer ba om frifinnelse fra tukthusdommen. Anne var til stede i Skien.
Endelig dom for Anne Torsteinsdtr
9. mai 1781 ble dommen lest i Skien lagting (5)
Dommen la vekt på at fakta i saken stemte med Annes historie og at hun ikke kunne dømmes for noe som ikke kan bevises. Barnet ble avlet i løsaktighet, men det er ikke noe i denne saken som «virker Overbevisende enten om Barnefødsel i Dølgsmaal eller Barne Mord»
«Thi Kiendes for Rætt: Anne Torstens Datter bør i henseende til den paa stevnte forbrydelse af Barne Fødsel i Dølgs og Barne=Mord, løs og ledig fra Lænker, Baand og Fængsel og for Justitiens tiltale i denne Sag frie at være.»
Dom for Johannes Alfsen
juni 1781 var det vanlig sommerting på lensmannsgården Sudgarden. (6) Prestens «kundskabsliste» (kirkeboka) ble brukt il å bekrefte at Johannes ikke hadde bedrevet hor tidligere. Hadde dette vært 3. gang var loven klar; dødsdom. Videre ble det vurdert å inndra hele formuen hans, men han hadde ikke noen formue, så dommen ble dobbel leiermålsbot. Dvs «at bøde til Fogden 48 Lod Sølv, eller Penge 24 rdr og betale i denne Sags omkostninger 2 rdr udredes 15 dage». Kunne han ikke betale ble det vanligvis gapestokk eller pisking. Til sammenligning var verdien på en hest 10 riksdaler.
Etterord
Anne Torsteinsdtr levde ikke lenge etter dette. Hun ble gravlagt 2. februar 1782. Da omtalt som «Qvinde Mennisket». Dette begrepet ble av og til brukt i kirkebøkene om kvinner som hadde hatt forhold utenfor ekteskap.
Johannes Alfsen og familie dro etter dette til Eidanger der han døde i 1809 og kona i 1811. 3 av de 6 barna vokste opp og 2 av de er funnet med etterkommere i Eidanger.
| Link til personer i databasen: |
| Anne Torsteinsdtr Vegen |
| Johannes Alfsen Landsverk |
| Kari Halvorsdtr Fossheim |
| Anne Olsdtr “Oppistugu” Haukvik |
| Fotnoter: |
| (1) «Høe Skygge» dvs. høyløe eller skjul med høy og «Fæehuus» dvs. fjøs. |
| (2) Moen under Nordadal – senere kalt Laskemoen, etter Elias Lasken som bodde på Moen og var lensmann i Saude/Nesherad til han døde i 1779. |
| (3) Tingbok Nedre Telemark 1777 – 1781 |
| (4) Tingbok Nedre Telemark 1777 – 1781 |
| (5) Skien Lagting 1770 – 1785 |
| (6) Tingbok Nedre Telemark 1777 – 1781 |