Haagen og Niri
Sersjant Haagen/Håkon Ruth hadde hatt losji på Arud i noen år før han ble drept. Hans bror, Hans Pedersen Ruth, var Sersjant i Heddal.
Niri Leivsen var gårdmann Uleberg. Gården hadde han fra sin far, tidligere lensmann på Heibø i Heddal. Niris far omtales som en hissig kar, og var flere ganger stevnet for slagsmål. Niri hadde giftet seg et par år tidligere med ei jente fra Ramberg i Heddal og de hadde sønnen Leiv, 9 måneder gammel.
Formiddagen lørdag 30. mai 1733
Haagen og Niri kjente hverandre fra før og ble tidligere omtalt som venner. Når de møttes på jordet nedenfor Arud denne formiddagen var begge i godt humør. Niri hadde rodd fra Uleberg til Arud. De gikk sammen over jordene mot Voltveit. Brennevinsflaska ble flittig brukt.
Husmannsplassen Helen under Gvannes
Senere på dagen møttes de igjen på husmannsplassen Helen under Gvannes. Dette var en plass med en stue og et lite kammer som husmannen hadde satt opp. Uthusa var eldre og tilhørte jorddrotten (bonden på Gvannes). Videre var det 3 kuer, 4 sauer og 2 geiter på plassen. [1] Det var Halvor Pedersen og kona Ellen Olsdtr som bodde her, med dattera Anne. Ellen var høygravid.
Niri og Haagen satt på benken langs veggen ved bordet i stua og drakk brennevin. Det var Niri som spanderte. Husmannen Halvor Pedersen var tilstede i stua. Kona Ellen lå og hvilte i kammeret.
Niri forteller at han for få år siden hadde fridd til ei jente, den vakre Anne Olsdtr Roe, og gitt henne et sølvbelte. Men Sersjant Ruth hadde også lagt an på henne, ja, de skal til og med ha delt seng. Niris frieri gikk i vasken. Sølvbeltet fikk han ikke tilbake.
Niri tok fram 2 kniver som han hugg i bordplata. Haagen reiste seg og gikk ut. Husmannen Halvor gikk etter Haagen ut og advarte ham om knivene. Haagen mente det ikke var noen fare og gikk inn igjen og spurte om Niri mente noe vondt med knivene som sto i bordplata. Niri nektet for det og Haagen ba Niri ta bort knivene. Det gjorde Niri. Haagen satt seg så i benken igjen ved siden av Niri.
Fra ordstrid til slag
Mikkel Larsen fra Skåråjordet under Roe kom inn i stua og satt seg på benken overfor Niri og Haagen. Plutselig gjør Niri et svingslag som treffer Haagen over munnen så tobakkspipa faller på gulvet. Haagen spør igjen om Niri mener å gjør ham vondt. Denne gangen svarer Niri ja, 3 ganger.
Haagen slår så til Niris venstre øre så kraftig at det renner blod fra øret. Han ber Niri styre seg. Niri blir svimmel og litt satt ut av dette slaget. Senere skal han påstå at etter dette husker han ikke noe av det som videre skjedde på Helen. Niri ble nå sittende stille på benken en liten stund, før han brått reiser seg knuser glass og flasker før han slenger bordet mot senga. Han banner og slenger noen nid-ord til Haagen før han går ut døra.
Kamp på liv og død
Haagen går ut etter Niri. Når husmann Halvor kommer ut straks etter er Niri og Haagen i et voldsomt slagsmål nedenfor stua. Halvor ser at kniven faller ut av Niris hånd. Han tar den blodige kniven opp.
Niri og Haagen hadde nå et låst favntak om hverandre og de falt sammen på bakken. Niri ble liggende underst og holdt Haagen i håret. Haagen ropte, sa han var skadet og ba Halvor om hjelp. Halvor løsner Niris grep i Haagens hår.
Haagen reiste seg, men falt straks om på bakken foran døra. Halvor løftet på trøya og så at han var skadet i brystet. Haagen ba Halvor sjekke ham i siden, der skaden var verre. Nå så Halvor at Haagens innvoller kom ut av et hull i siden. Niri kom truende opp til Haagen og Halvor fant det tryggest å jage han bort. Han gikk til prammen sin.
Dødelig skade
Halvor og kona Ellen fant en klut som ble lagt over hullet i siden. De strammet til med et belte. Husmann Halvor rodde over til Arud der Haagen losjerte. Han fikk med seg brødrene Torstein og Lars Arud til Helen. De tok med seg Haagen tilbake til Arud.
Lensmann Paul Post kom til Arud allerede søndag morgen. Sersjanten ville ikke at lensmannen etterlyste Niri Leivsen, fordi han mente han ville overleve. Han ba istedet om at hans nærmeste overordnede skulle komme. Haagen ville ikke direkte klandre Niri og la sitt håp om ovelevelse i Guds hender. Noe som flere vitner, som så etter Sersjanten, senere forklarte.
Sersjant Haagen Ruth døde der 5 dager senere, natten til fredag 5.6. Begravelsen til Haagen er ikke ført i kirkeboka [2]
Rømlingen
Niri forteller på tinget under første behandling, at han kom til seg selv på vei fra Helen til Uleberg. Hjemme på Uleberg ble han sint og rev i stykker en del brev og dokumenter. Han tok med seg børsa, noe sølv og penger og rømte til skogs. Der oppholdt han seg litt “her og der” i 9 dager. Og var innom et par steder for å spørre hvordan det gikk med Sersjant Ruth.
Hos Knut på Sudgarden hadde han en lang samtale om anger og innrømmelse av skyld. Han fikk høre at det sto dårlig til og at Sersjant Ruth til slutt døde av skadene. Her fikk han også vite at han var etterlyst for drap.
Samvittigheten gnagde og han bestemte seg for å dra til lensmannen og ta straffen. Lensmann Paul Post hadde sendt ut 2 mann, Tollev Tveiten og Tollev Sanda, for å leite etter Niri. De møtte Niri roende nedenfor Arud på vei til lensmannsgården vestre Sauar. I båten beklaget Niri seg over den ulykke han hadde havnet i og han tilsto drapet. Niri satt fengslet på vestre Sauar fram til rettsaken og senere til dommen skulle fullbyrdes.
Rettsaken på vestre Sauar
31. juli 1733 var det ekstra ting på vestre Sauar. På ordre fra Amtmann i Bratsberg Henrik Esseman hadde Lensmann Paul Post kalt inn de lovbestemte 8 lagrettsmenn; Torstein og Hellek Kise, Torstein Leikvang, Gunlek Sætre, Rollev Sunde, Even, Knut og Nils Gunheim. Det hele ble ledet av Kongens Fogd Joachim Schweders sønn Jens Severin Schweder, som også var aktor. Procurator Peder Christensen var forsvarer for «Delinqventen» Niri Leivsen Uleberg.
Vitner
Niri Leivsen ble hentet ut fra arresten, hånd og fotjern var tatt av. Han fortalte fritt sin historie, i alle fall det han mente å huske.
Sentrale vitner var husmann Halvor Pedersen på Helen og Mikkel Larsen fra Skåråjordet som hadde vært tlstede og sett og hørt det meste av det som skjedde lørdag ettermiddag. Kona til Halvor Pedersen, Ellen Olsdtr, var også et vitne, for hun hadde hørt det meste av samtaler og krangel. Hun hadde sett skadene på Sersjanten kort tid etter “Clammeriet”.
Men ingen av disse vitnene hadde sett at Niri faktisk stakk eller skar opp Haagen med kniven. Halvor så den blodige kniven når Niri mistet den på bakken under slagsmålet.
Broren til Haagen Ruth, Sersjant Hans Pedersen Ruth fra Heddal, var tilstede og fikk stille spørsmål til vitnene. Det ble også avhørt flere vitner som fortalte hva Niri hadde gjort før og etter drapet.
Profesjonelle rapporter
Capitain des Armes Ole Munch bodde på Ryen i Heddal og var Haagens Ruths nærmeste overordnede. Han kom til Arud 3 dager etter at skaden skjedde. Munch sendte bud etter feltskjærer (barberer med tittel kirurg) Bangmann i Skien. Han kom til Arud om morgenen torsdag 4. juni.
Kirurgen konkluderte med at Haagens skader ikke var direkte dødelige. Hadde han fått korrekt behandling rett etter slagsmålet kunne han ha overlevd. Når han ble undersøkt hadde han fortsatt blod, puss og kroppsvæsker i buken, som hadde begynt å råtne i sommervarmen.
Kirurgens rapport ble sendt til det Medisinske Fakultet ved Universitetet i København. Her ble kirurgens konklusjoner bekreftet. Niri Leivsens forsvarer benyttet dette som et hovedargument for frifinnelse, i tillegg til at han forsøkte å dokumentere at Haagen var utilregnelig i gjerningsøyeblikket.
Det ble slått fast at det ikke var noen i Sauherad med en kirurgs kompetanse som kunne gitt han god nok behandling. Det ble også gjort et poeng av at Niri Leivsen hadde et sterkt motiv til å skade Haagen; sjalusi.
Kongens endelige beslutning kom 16. september 1735, basert på et oppsummerende notat om hele rettsprosessen. Kongen bekreftet høyesteretts beslutning at dommen ble «Liv for Liv».
Den endelige dommen inneholdt ikke krav om at alt Niri Leivsen Uleberg eide skulle tilfalle Kongen. Dette kravet ser ut til å ha blitt fjernet ved lagmannsretten i Skien, der protokollene mangler.
Henrettelsen
Mandag 24. oktober 1735 ble Niri Leivsen Uleberg henrettet. Han ble halshugget med sverd ved Saude kirke.
Presten Enevold Steenbloch skrev i kirkeboken; «Fangen Niri Levsen Ulleberg, som samme Dag blev henrættet for sit begangne Drab paa Sergeanten Haagen Rudt /: pie Decessio in Deo :/ i sit alders 25de Aar.»
Etterord
Enka etter Niri Leivsen på Uleberg, Kari Olsdtr fra Ramberg midtre i Heddal, giftet seg igjen 1737 med Peder Olsen fra Klevar. De fortsatte å bo på Uleberg og fikk sønnen Niri som tok over Uleberg. Karis sønn med Niri Leivsen, Leiv Nirisen f 1732, kom senere til Jongsås og fikk etterkommere der. Det var skifte etter Kari på Uleberg i 1769. [3]
Anne Olsdtr fra Roe, som Niri hadde fridd til og som Haagen hadde lagt an på, var bare 17-18 år når dette skjedde. Hun giftet seg 19. november 1733 med Lars Gundersen fra Gåthaug og som enke i 1748 med Nils Olsen fra Angard. Hun fikk flere barn i begge ekteskap.
Hans Pedersen Ruth, broren til Haagen Ruth, giftet seg i 1737 i Heddal med Christense Hansdtr Reen og flyttet siden til Hummelskår i Solum.
Halvor Pedersen Helen døde i 1739 og det var skifte etter han 11 desember 1739. [4] Enka Ellen Olsdtr giftet seg igjen i 1740 med Ole Jensen fra Dalen under Flathus.
Rettsprosessen
Historien slik den her er beskrevet er hentet fra Niri Leivsens egen fortelling på tinget, supplert med vitner som var tilstede når Haagen ble stukket med kniv av Niri. Videre er det hentet informasjon fra andre relevante vitnemål og de profesjonelle rapportene.
| 31. juli 1733 | Første tingbehandling i Sauherad, vitneforklaringer [4] |
| 1. august 1733 | Første tingbehandling i Sauherad, domsavsigelse [5] |
| 7. januar 1734 | Andre tingbehandling i Sauherad, ekstra vitneforklaringer [6] |
| 6. april 1734 | Lagmannsretten i Skien, protokoll mangler |
| 8. november 1734 | Overhoffretten på Akershus slott, Voteringsprotokoll [7] |
| 12. juli 1735 | Høyesterett København, Voteringsprotokoll [8] |
| 16. september 1735 | Kongens endelige beslutning [9] |
Muntlig tradisjon
Denne dramatiske hendelsen ble selvsagt gjenfortalt mange ganger, fra person til person og fra generasjon til generasjon. Etter ca 250 år ble en versjon av tradisjonen skrevet ned av Hans Olav Sauar f 1944. Han hadde hørt historien av sin farfar Hans Sveinungsen Sauar (1874 – 1963). Den nedskrevne versjonen ble i mai 2023 sendt til meg fra Johannes Ryen på Uleberg.
Mottatt av OBD i mai 2023 fra Johannes Ryen på gården Uleberg.
Dette er et eksempel på hvordan mundtlige historier kan endre seg over tid. Noe glemmes eller utelates og annet legges til. Kanskje hadde noen sympati med Niri og så vris historien i en slik retning?
Når Gunlek Olsen Klevar og Gunhild Halvorsdtr fra Haugland i Bø forlovet seg på Haugland 27. mai 1733, er Niri oppført som forlover. Dette er 3 dager før det fatale slagsmålet med Sersjant Ruth. Det viser vel at han hadde tillit blandt bygdefolk. Niri var som nevnt sønn til tidligere lensmann i Heddal og Gunhild Halvorsdtr var datter til daværende lensmannen i Bø, Halvor Knutsen.
Det synes som Sauheradsoga II side 578 i liten grad har benyttet samtidige skriftlige kilder om denne alvorlige hendelsen.
| Link til personer i databasen: |
| Niri Leivsen Uleberg |
| Haagen Ruth |
| Anne Olsdtr Roe |
| Mikkel Hansen Skåråjordet |
| Halvor Pedersen Helen |
| Fotnoter: |
| [1] Skifte etter Halvor Pedersen på Helen under Gvannes 1739 |
| [2] Begravelsen til Haagen er ikke notert i kirkeboka i Sauherad. Kanskje fordi presten Nils Steenshorn ble gravlagt 3. juni? Dette kan ha ført til mangler i protokollføringen. |
| [3] Skifte etter Kari Olsdtr på Uleberg 1769 |
| [4] Første tingbehandling i Sauherad, vitneforklaringer |
| [5] Første tingbehandling i Sauherad, domsavsigelse |
| [6] Andre tingbehandling i Sauherad, ekstra vitneforklaringer |
| [7] Overhoffretten på Akershus slott, Voteringsprotokoll |
| [8] Høyesterett København, Voteringsprotokoll |
| [9] Kong Christian VI’s endelige beslutning |