Hva skulle barnet hete?

Oppkallingsregler på 1700-tallet

I 2006 undersøkte jeg i hvilken grad oppkallingsreglene ble brukt. Her kom blandt annet egne avskrifter av kirkebøkene i Holla til nytte.

Hypotese

Følgende hypoteser ble satt opp basert på ”oppkallingsreglene”:
A sønn oppkalles etter farfar
B datter oppkalles etter farmor
C sønn oppkalles etter morfar
D datter oppkalles etter mormor
E barn oppkalles etter tidligere ektefelle
F barn oppkalles etter døde søsken
G barn oppkalles etter mor/fars søsken

Døpte i Holla 1760 – 69

Alle døpte i Holden/Holla sogn i Telemark 1760 – 1769 er utgangspunkt for undersøkelsen. I og med at besteforeldre og onkler/tanter til dåpsbarnet må være kjent for å teste hypotesene er det kun dåpsbarn med 4 kjente besteforeldre er tatt med.
Det er totalt 572 døpte barn i denne 10-års perioden. Disse barna tilhører 247 foreldrepar. Av disse var det 69 barn tilknyttet 36 foreldrepar som hadde ukjente besteforeldre (minst et av besteforeldreparene var ukjente). Disse dåpsbarna tas ut av basen hypotesene skal testes mot. Dermed er utvalget som undersøkes 503 dåpsbarn tilknyttet 211 foreldrepar.

90% bruk av reglene

Av de 503 barna er det 445 som er oppkalt etter en av hypotesene, dvs 88,5%. Dvs at det 9 av 10 barn kalles opp etter nær slekt.
Fordelingen av 445 dåpsbarn på de forskjellige hypotesene er:
A sønn oppkalles etter farfar 74
B datter oppkalles etter farmor 70
C sønn oppkalles etter morfar 68
D datter oppkalles etter mormor 71
E barn oppkalles etter tidligere ektefelle 21
F barn oppkalles etter døde søsken 41
G barn oppkalles etter mor/fars søsken 100

40% bruker navn fra fars side først

En strengere variant av disse hypotesene (A-D) er at farens foreldre (farfar og morfar) har rang foran morens foreldre (morfar og mormor). Mao at A kommer foran C og B foran D. Denne noe strengere regel kan kun brytes opp dersom E og/eller F er aktuelle. Mao skal Hypotese G ikke forkomme før ABCD er ”brukt opp”. En gjennomgang av dataene viser at det er i alt 49 foreldrepar hvor det er mulig å vurdere dette. Dvs foreldrepar med 3 eller flere barn hvor disse reglene brukes, selv om de ikke har mange nok barn til å teste hele hypotesen. Av disse 49 foreldreparene er det 20 (40%) som tilsynelatende følger denne noe strengere regelen.

Eksempel

Svennung Evensen på Dalen under Kleppe i Lunde og Ingeborg Østensdtr hadde 5 barn. 4 av disse ble oppkalt ihht oppkallingsreglene.

Bakgrunnsinformasjon

Holden/Holla sogn (i dag en del av Nome kommune) i Telemark. I hovedsak tradisjonelt jord og skogbruk med større gårder og husmannsplasser, men med et tydelig innslag av industri (sagbruk, malmgruver og jernstangproduksjon). Nær kysten og Grenland med Skien som tyngdepunkt. Kildene i Holla bærer preg av korte opphold i sognet.

Sognet og perioden har i dag et godt direkte og indirekte kildegrunnlag. Komplett kirkebok i perioden og ca 40 år i forkant som er skrevet av og tilgjengelig for datasøk. “Komplett” skifteregister med arvelatere og arvetakere ca 1660 – 1900 som også er digitalisert og klar for datasøk. ”Ekstraskatten 1762-64” er skrevet av. Og sist men ikke minst databasen til Nils Buverud som dels er bygget på ovenstående kilder og som i praksis inneholder alle personer/familierelasjoner som det er skriftlige spor etter i Holla på 1700-tallet.

Link til personer i databasen:
Svennung Evensen Dalen
Ingeborg Østensdtr Deilskås