Hans Hestekåsa
Et eksempel på bruk av kilder i en periode der kirkebøkene har gått tapt. I Bø mangler kirkebøkene i perioden 1700 – 1726.
13.1. 1787 døde på Hans Helleksen på plassen Hestekåsa under Eika i Bø. Det ble notert i kirkeboka at han da var 70 år gammel. Opphavet til Hans har vært ukjent.
Hans bodde på Hestekåsa, fikk 7 barn i 2 kull.
Med Gunhild Evensdtr fikk han barna:
1 Liv (1741 – 1749)
2 Even (1743 – 1786) gift, men uten livsarvinger.
3 Halvor (1747 – 1810) gift, men uten livsarvinger.
Med Mari Olsdtr fikk han barna:
4 Gunhild (1766 – ) gift med etterkommere
5 Ole (1762 – ) gift med etterkommere
6 Hellek (1770 – ) gift med etterkommere
7 Gunder (1772 – ) gift med etterkommere
Spor etter opphav
En indikasjon på opphavet til Hans Helleksen finnes i skiftet etter sønnen Even 19.12. 1788 på Heldal under Folkestad midtgarden i Bø. Even Hansen og kona Boel Hansdtr hadde ikke livsarvinger, så det var ekteparets søsken som var arvinger i boet. Som formynder for Even Hansens halvsøsken ble oppnevnt Even Johannesen på Kåsa under Bø/Midtbø. Han var gift med halvsøsknenes faster. Dvs Even Johannesen var gift med farens, Hans Helleksens, søster.
Halvsøster Ingeborg Helleksdtr
Hun het Ingeborg Helleksdtr født 22.12. 1728 og var datter til Hellek Larsen på Moen under Midtbø og hans første kone Gunhild Andersdtr. (ca 1698 – 1740). Det var skifte etter Gunhild Andersdtr 2.3. 1741 på Rønningen under Oterholt søndre i Bø. De hadde i alt 6 barn sammen, men i det skiftet nevnes ikke noen sønn Hans. Det betyr at enkemannen Hellek må ha hatt et barn fra et tidligere ekteskap/forhold.
For tidlig og uækte
28.5. 1723 var Soldat Hellek Larsen stevnet for 2 forhold i tingstua på Haugland i Bø. Han ble ropt opp utenfor tingdøra, men hadde ikke møtt fram. Han ble dømt til ekteskapsbot fordi kona hans, Gunhild Andersdtr, fødte for tidlig etter vielsen. Bota var på 3 rdr og 36 skilling. Så ble han ropt opp igjen og anklaget for leiermål med Anne Halvorsdtr Furuvoll. Han var fortsatt ikke tilstede på Haugland. Denne saken ble utsatt til neste ting.
Soldater slapp straff
21.9. 1723 var det alminnelig høstting på Haugland. Hellek Larsen var igjen stevnet for leiermålet med Anne Halvorsdtr Furuvoll. Lensmann Halvor Haugland la fram bevis fra presten (velærværdige Hr Jacob Achton) på at dette var Hellek Larsens første leiermål. Videre viste han til en forordning av 29.12. 1696 og påsto at Hellek etter dette skulle være fri for både kirketukt og lovens bøter. Hellek slapp straff, mens Anne måtte bøte 12 lodd sølv med frist 15 dager på å betale. Årsaken til at Hellek slapp straff var at etter forordningen av 1696 skulle soldater slippe straff ved første leiermål.
11.2. 1724 var det alminnelig vinterting på Haugland. Hellek møtte da frivillig på tinget og forklarte at han ikke eide noe og levde i armod og fattigdom. Han hadde “icke det ringeste til den paadømte bods betaling”
Uekte sønn?
Anne Halvorsdtr Furuvoll f ca 1692 var datter til Halvor Torsteinsen på Askilt nordre og Liv Hansdtr fra Østerli. Hun nevnes siste gang i skiftet etter mora Liv i 1739 på Furuvoll. Anne var da 50 år og ugift. Det er sannsynlig at Hans Helleksen som døde i 1778 var en uekte sønn av Hellek Larsen og Anne Halvorsdtr. Og at han ble født ca 1722. Dette begrunnes ved at Hans Helleksen kanskje kalte opp sin nylig avdøde mormor når datteren Liv ble døpt i 1741 og at skiftet etter mormora var på Furuvoll, samme sted som Anne Halvorsdtr bodde i 1723. Videre viser tingrettsbehandlingen at Hellek hadde et forhold til 2 jenter i 1722. Det var nok Anne Halvorsdtr som døde på Hestekåsa i 1762 hos den uekte sønnen. (Anne Hæstekaasen, 70 aar).
Lyse pengemangel
23.5. 1726 kom igjen Hellek Larsen fram på tinget. Denne gangen lyste han pengemangel for gården søndre Askilt. Det vi si at han mente at han eller kona hadde odelsretten på søndre Askilt og at odelsløsningstidsfristen ikke hadde løpt ut. En odelsberettiget hadde den gang en frist på 20 år på å løse inn denne retten + mulighet for å forlenge den med 10 år hele 6 ganger ved å lyse pengemangel. Mao inntil 80 år etter at en odelsgård var solgt «ut av slekta» kunne «slekta» kreve å kjøpe den tilbake.
Hellek Larsen og kona levde i armod og hadde nok ikke penger til å løse inn gården. Så pengemangels-erklæringen på tinget var nok kun av formell karakter for at retten skulle videreføres.
I tingstua på Prestholt i Nesherad 27.6. 1726 signerte Hellek Larsen med 3 bokstaver HLS på et dokument. På sin hustru Gunhild Andersdtr og hennes 3 søstre Jøran, Helge og Ingeborg Andersdøtres vegne, som mener å være de rette arvinger til søndre Askilt, selges odelsretten til ungkars-brødrene Gunlek og Hans Nirisønner. De 4 søstrene fikk 40 rdr og hadde med dette fraskrevet seg den framtidige retten til å kreve søndre Askilt på odel.
Andersdøtrene
Men hvem er foreldrene til disse 4 Andersdøtrene?
Jøran Andersdtr døde 1727, 33 år gammel og trolig ugift.
Gunhild Andersdtr døde på Rønningen under søndre Oterholt i 1740 50 år gammel.
Helge Andersdtr ble født 18.9. 1697 «udi Rødningen ved Otterholt om afftenen». Faren var Anders Hansen iflg kirkeboka.
Ved ekstraskatten i 1711 bodde Anders Hansen på Rønningen under Oterholt.
Rydningsretten til Rønningen
I skiftet på Oterholt 31.8. 1695 etter Anders Olsen nevnes søsteren Ingeborg Olsdtr som var gift med Anders Hansen som hadde rydningsretten til en plass under Oterholt – kalt Rønningen.
24.1. 1665 var det skifte på Verpe i Seljord (Øvrebø) etter Jøran Torgersdtr. Arvinger var enkemann Hans Verpe (og Askilt søndre) med barna Hølje Hansen, Anders Hansen og Egelev Hansdtr.
Foreldrene til de 4 Andersdøtrene med odelsrett til søndre Askilt var Anders Hansen Askilt/Rønningen og Ingeborg Olsdtr fra Oterholt.
| Link til personer i databasen: |
| Hans Helleksen Hestekåsa |
| Anne Halvorsdtr Furuvoll/Askilt |
| Gunhild Andersdtr Rønningen |
| Hellek Larsen Moen |