Del 2 Ryfylke 1823 – 25 Halvor Tollevsen Krossvegen startet sin løpebane på siden av loven i 1806. I 1813 fikk han livstidsstraff på slaveriet, men klarte å rømme fra Kongsvinger i 1822. (Del 1)I 1823-25 finner vi han i Ryfylke. Nå kaller han seg Johannes Hansen Dale. Som Johannes blir han dømt, rømmer og… Fortsett å lese Slaven fra Krossvegen (Del 2)
Kategori: Historier
Slaven fra Krossvegen (Del 1)
Halvor Tollevsen hadde blå øyne, var 180 cm høy og var lys i huden. Han var 27 år og slank «af Skuldre og Been». Dette ble notert i fangeprotokollen ved ankomst til Akershus festnings slaveri i 18. august 1813. Halvor var en uærlig fange som skulle arbeide i jern i sin «Leve Tiid». De neste… Fortsett å lese Slaven fra Krossvegen (Del 1)
Rosemalerne fra Ulefoss
Status og penger I 1749 dukker «Johannes Maaler» og «Tallef Maaler» opp i kildene i Lårdal. Rosemaling var høy-status og hadde vært forbeholdt de aller rikeste. Talleiv Maalar omtales i dag som Telemarks eldste bygdemaler og det har vært spekulert mye på hvor han kom fra. Forbindelser til øverste sosiale lag 1. desember 1754 giftet… Fortsett å lese Rosemalerne fra Ulefoss
Hun forkortede Barnets Liv ved at stoppe Jord i dets hals og qvalte det
Dom 19.4. 1828 på Sudgarden i Saude: «Tiltalte Gunnild Knudsdtr bør for at have ombragt sit Barn miste sin Hals ved Hals Hugning med Øxe og hendes Hoved at have paa en Stage.«Det var nå opp til videre rettsbehandling å bekrefte eller endre dommen. En villet handling Søndag ettermiddag 8 dager før St. Hans 1827… Fortsett å lese Hun forkortede Barnets Liv ved at stoppe Jord i dets hals og qvalte det
Lovløst på Øverlandsheia
Konfirmasjon i tukthuset 1.10. 1758 ble både Jens Kittilsen og Ingeborg Asgeirsdtr fra Kviteseid konfirmert i Tukthuset i Kristiania. De hadde fått 2 barn sammen uten å være verken konfirmert eller gift. Barnedåp 2.7. 1757 var det barnedåp i Kviteseid kirke. «Ingebor Aschersd fra Flaabøjden» hadde den uekte sønnen Kittil til dåpen. Jens Kittilsen «udlagt… Fortsett å lese Lovløst på Øverlandsheia
Opphavet til Ivars-ætta
Så mye talent fra Bø? Skoleholder Iver Knutsen og kona Anne Andersdtr giftet seg i Bø og fikk 10 barn fra 1780 til 1797. 9 av de født på Harpestå under Forberg i Bø. I «Bø-soga» omtales etterkommerne til Ivar og kona som «ei merkeleg evnerik ætt». Flere av disse ble kunstnere som det er… Fortsett å lese Opphavet til Ivars-ætta
Fra Modum til Bø
Dåp 9. søndag etter Trinitatis (19.8.) 1753 var det gudstjeneste i Bø kirke, med 1 barnedåp og 1 introduksjon. Herbrand Forberg hadde Ingeborg til dåpen, 4 dager gammel. Fadderne var Sersjant Lars Bonge, Korporal Jacob Bonge, Halvor Norbø, Åste Nordbø og Margit Forberg. Introduksjon Mora til Ingeborg var etter katolsk tradisjon ansett som uren og… Fortsett å lese Fra Modum til Bø
Fra Tinn via Trelsborg til Bamble
Trelsborg under Folkestad Plassen ble nevnt i kildene første gang i 1770 når Hans Olsen var fadder. Han bodde i 1762 på en ikke navngitt plass under Folkestad, som kanskje var Trelsborg. I 1788 var det skifte etter Hans Olsen på plassen med ei datter Liv som arving. Hun døde kort tid etter. Det var… Fortsett å lese Fra Tinn via Trelsborg til Bamble
Hva skulle barnet hete?
Oppkallingsregler på 1700-tallet I 2006 undersøkte jeg i hvilken grad oppkallingsreglene ble brukt. Her kom blandt annet egne avskrifter av kirkebøkene i Holla til nytte. Hypotese Følgende hypoteser ble satt opp basert på ”oppkallingsreglene”:A sønn oppkalles etter farfarB datter oppkalles etter farmorC sønn oppkalles etter morfarD datter oppkalles etter mormorE barn oppkalles etter tidligere ektefelleF… Fortsett å lese Hva skulle barnet hete?
Slekts-nøtt 3: Familien på Veirud (1753)
Hvor kom Gunhild Torsdtr fra? Gunhild Torsdtr og Eilev Brynildsen trolovet seg i Bø eller Lunde kirke 14.10. 1775. De bosatte seg på Bakken under Sunde i Saude og fikk barna Kari, Tor, Mari, Kjersti, Brynild og Eilev. Gunhild døde i 1805 51 år gammel. I folketellingen 1801 var hun 45 år. Etter dette ble… Fortsett å lese Slekts-nøtt 3: Familien på Veirud (1753)