Dom 19.4. 1828 på Sudgarden i Saude: «Tiltalte Gunnild Knudsdtr bør for at have ombragt sit Barn miste sin Hals ved Hals Hugning med Øxe og hendes Hoved at have paa en Stage.«
Det var nå opp til videre rettsbehandling å bekrefte eller endre dommen.
En villet handling
Søndag ettermiddag 8 dager før St. Hans 1827 var Gunhild Knutsdtr alene på Skrubbedalen under Klevar i Saude. De andre var på vei fra setra. Hun hadde fått fødselssmerter tidlig samme dag og hadde allerede bestemt seg for hva hun ville gjøre. Hun gikk bort til gjerdet på jordet ved Skrubbedalen. Der skjulte hun seg og fødte et levende guttebarn. Barnet gråt og beveget armer og bein.
Gråten sluttet når hun presset jord ned i halsen på barnet. Etter å ha kvalt gutten ble hun urolig og fant ikke ro noe sted. Hun gjemte det døde barnet under noen steiner i nærheten. Litt senere kom hun på at barnet ville bli funnet så nær Skrubbedalen. Derfor tok hun det med seg, rodde over elva og gjemte det døde barnet i en bekk ved jordet på gården Sunde. Hun la en steinhelle over gutten.
Folka på Skrubbedalen kom tilbake fra setra og begynte å stille spørsmål om hvorfor Gunhild var så bleik og uvanlig tiltaksløs. De vitnet senere at Gunhild skyltde på høy alder og svak helse slik at hun skulle få de letteste arbeidsoppgavene. Når hun ble spurt oppga hun alderen 60 år. Hun hadde kommet fra gården Klevar til Skrubbedalen på flyttedagen 14.4. samme år og fått midlertidig tjeneste.
Gunhild Pedersdtr på Skrubbedalen hadde funnet blodige klær noen dager tidligere og begynte å stille Gunhild Knutsdtr en del spørsmål. Gunhild Knutsdtr måtte innrømme å ha født et bar, men bedyret at det var dødfødt. Det kom flere folk til, og de ble med for å finne barnet. De var av den bestemte mening at dette barnet hadde vært levende når det ble født.
Lensmannen ble varslet og Gunhild Knutsdtr ble satt i arrest.
26.7. 1827 kom asken opp i et ekstrating på lensmannsgården Sudgarden i Saude. Gunhild Knutsdtr hadde vært i forhør før dette. Denne dagen forlklarte hun seg på nytt, så detaljert hun kunne huske. Saken ble behandlet på i alt 6 ekstrating, med vitneforklaringer og innhenting av attester fra kirkesogn langt fra Saude. Bygdetinget avsa dom i saken falt 19.4. 1828.
Gunhild Knutsdtr
Gunhild ble oppfattet som en eldre, tannløs og sykelig «pige», som overlevde ved å ta tjeneste mote opphold, mat og klær. Hun hadde sviktende helse, eller brukte i alle fall dette som unnskyldning for å få de letteste arbeidsoppgavene. Før saken kom opp på tinget hadde hun oppgitt alderen 60 år, når noen spurte.
Hun hadde ifølge egen forklaring hatt «utilladelig omgiengelse» de siste 4 åra med gift mann Hans Andersen på Kåsa under nedre Klevar. Han kom etter egen forklaring fra Suserud i Heddal og nektet for å være faren til det drepte barnet. Han innrømmet å hatt samleie med henne kun en gang forrige høst. I tillegg sa hun at hun også hadde 1 samleie med gift mann Sigurd Olsen på Høre under Arud, som hadde funnet sted på auksjonen på gården Haug 19.9. 1826.
Gunhild forklarte at hun var engstelig for å angi disse to gifte mannfolka, spesielt hans Andersen. Hans hadde 2 straffedommer på vann og brød for farskap utenfor ekteskap. En av jentene som hadde angitt han hadde senere bitt truet med vold. En tredje kvinne hadde også følt seg truet av Hans.
Hvor kom Gunhild fra?
Gunhild forklarte i første runde på tinget at hun ikke visste hvor gammel hun var. Men hun var født på en plass Dale under gården Eiestad i Sigdal Prestegjeld. Datter til Knut Høljesen og Guri Gulbrandsdtr. Foreldrene hadde gitt henne en god og gudfryktig oppvekst.
14 år gammel kom hun i tjeneste hos Kristoffer Hansen Eiestad, der hun var til hun konfirmerte seg 16 år gammel. Så kom hun i 5 år tjeneste hos Hyttemester Jacob Klem på Modum Blåfargeverk. Deretter 2 år hos Gisle Selid i Flatdal og 1 år hos Åsmund Haugen i samme prestegjeld.
Hit til sognet kom hun for 7 år siden. Først 2 år på gården Hjukse, så 1 år på Holte før hun var 4 år på Klevar. Rettsskriveren beregnet derfor alderen hennes til 32 år. Hu sa hun aldre hadde vært tiltalt, dømt eller straffet tidligere.
På de siste ekstratingsmøter for dommen falt kom det tingsvitne fra Modum og attester fra presten i Sigdal. Her ble det informert om at gården faren hadde bodd på var Reistad i Sigdal, ikke Eiestad. Videre ble hun døpt i 1785, men navnet i kirkeboken «Guri» var feilinnført. Det skulle være «Gunhild».
I tellingen 1801 står det at «Guri» Knutsdtr, 16 år gammel, «Underholdes af faderen, betler undertiden». Så Gunhild hadde nok en mer omfattenbde tid som både tigger og i betalt tjeneste, enn det hun ført oppga. Og alderen var hverken 32 eller 60 år. Den var i 1828 43 år.
Endelig dom
Gunhild ble hverken halshugget eller hodet hennes satt på stake. 5.11. 1828 ble saken behandlet i høyesterett i Christiania. Her voterte høyesterettsdommerne. De var enstemmige at hun skulle slippe dødstraff. Isteden ble hun dømt til «Tugthus paa Livstid».
| Link til personer i databasen: |
| Gunhild Knutsdtr Reistad |
| Hans Andersen Suserud |