Status og penger
I 1749 dukker «Johannes Maaler» og «Tallef Maaler» opp i kildene i Lårdal. Rosemaling var høy-status og hadde vært forbeholdt de aller rikeste. Talleiv Maalar omtales i dag som Telemarks eldste bygdemaler og det har vært spekulert mye på hvor han kom fra.
Forbindelser til øverste sosiale lag
1. desember 1754 giftet Johannes Pedersen, som da oppholdt seg «paa Aachre» i Lårdal, med Gunvor Knutdstr Førstøyl. En av forloverne var Monsr: Jens Blom. Første barn ble døpt 28. desember samme år, og blant fadderne var Madame Jens Blom og Monsr Jens Blom.
Malerne Talleiv og Johannes hadde åpenbart status og sterke forbindelser til det øverste sosiale lag i Lårdal. Og de bodde på/brukte gårder/plasser Blom-familien eide. De ble omtalt med sin yrkestittel, noe som tyder på at de hadde gått gjennom opplæring som «svenner». Slik opplæring var knyttet til bymiljø på denne tiden.
Blom
Det var skifte på Bjåland i Lårdal 17. mars 1736 etter lensmann Kristoffer Fredriksen Blom (ca 1651 – 1735). Dette er i bygdeboka omtalt som det rikeste skiftet i Lårdal. Enka Johanne Margrete Jensdtr Ørn og 4 barn delte en verdi etter gjeld på 5 470 riksdaler, hvorav over 336 riksdaler i sølv. Til sammenligning ble en vanlig gård verdsatt til 3-400 riksdaler og en ku hadde en verdi på ca 4 riksdaler. Den store rikdommen hadde han bygd opp ved tømmerhandel de siste 40-50 åra. Det var Ulefoss sagene som var hadde enerett på tømmeret fra Lårdal/Vinje.
Arven etter Talleiv og Johannes
Johannes Pedersen fikk 5 barn i Lårdal, som flyttet ut av bygda. Det er lite kjent rosemalerarbeid etter han. Oppkalling indikerer at mor til Johannes het Anne.
Talleiv Halvorsen 5 barn i Lårdal som voksteopp og bosatte seg lokalt. Oppkalling indikerer at mor til Johannes het Mari. Dette har nok bidratt til at det han malte ble omtalt og gjenkjent i kommende generasjoner.
Innvendig: «Her drak en bonde af mig i mat. Han tafte bort baade hanske og hat han kunde ei gange paa denne jord ennu staar ieg nud øl paa bord. 1746».
Utvendig: «Drick bondemand men med god forstand. Sit i guds fred og glæde, lad fare svergen vred som hand en damemand i sæde. Ano 1746.»
Hvor kom rosemalerne fra?
Det finnes flere muntlige opphavsmyter om Talleiv Målar. De peker til mange steder i Telemark. Johannes Pedersen og Talleiv Halvorsen, med yrketittel «maaler», nevnes i skriftlige kilder i Holla før 1749. Etter det dukker de opp i Lårdal.
Talleiv Målars opphav
«Tollef Maaler» og broren Jon Halvorsen nevnes 21. august 1745 i skiftet etter stefaren Tomas Andersen på Gunnerud under Prestegården i Holla. [1] De krevde sin farsarv som var sikret i hus på «Jemterplads». De fikk utlodning for dette ved dette skifteoppgjøret. Denne farsarven hadde vært en tvistesak i familien i 30 år.
«Tollef Maaler» nevnes siste gang i Holla 17. september 1746 (1. ting behandling) og 7. februar 1747 (dom). Han ble da nevnt i en sak på tinget på Romnes lensmannsgård. Anne Jonsdtr og sønnen Hans Pedersen var anklaget for, uten lisens, å ha skjenket øl og brennevin mot betaling på siste «Bede dag» (fredag 6. mai). Et av de innstevnte vitnene hadde da vært sammen med «Tollef Mahler».
I 1744 er første gang han er funnet omtalt med yrkestittelen «Mahler» i Holla. Han var fordringshaver i skiftet etter Jon Jonsen Baksås med et krav på 3 ort. For dette fikk han utdelt en messing lysestake og 2 malte boller. Kanskje var dette boller han selv hadde malt som han ikke hadde fått betaling for?
12. august 1739 var det skifte på Gunnerud under Prestegarden etter Tollevs mor Mari Jonsdtr. Arvingene var enkemann Tomas Andersen og deres felles barn Anne 16 år og Helvig 14 år. Mari Jonsdtr hadde 3 barn fra tidligere ekteskap med Halvor Olsen. Barna var Jon Halvorsen 23-24 år, Tollev Halvorsen 22 år og Kari Halvorsdtr gift med Gunder Andersen.
20. april 1723 var det var skifte på Ulefoss sagbruk etter Mari Jonsdtrs første ektemann, Halvor Olsen. [1] Her nevnes 3 små barn Jon, Tollev og Kari. Det var et fattig skiftebo. Enka lovet å gi 18 riksdaler til barna dersom hun fikk beholde våningshuset. Halvor Olsens begravelse er ikke notert i kirkeboka i Holla.
19. september 1732 får vi trolig klarhet i slektsforholdene til Halvor Olsen. Da var det alminnelig høst-ting på Romnes østre. Jon Olsen hadde stevnet Tomas Andersen for manglende festeavgift på plassen der han bodde, kalt «Jemterplatdz» under gården Ulefoss. Partene informerte retten om at de hadde blitt forlikte før de møtte på tinget. Det opprinnelige kravet var festeavgift i 17 ½ år til Jemteplassens eier Dorte Halvorsdtr. Sønnen Jon Olsen framsatte kravet på vegne av sin mor og søster Kari Olsdtr. Tomas Andersens formann på plassen, Halvor Olsen, hadde bodd der uten å betale festeavgift i 8 år fram til sin død i 1723. Eieren av Jemteplassen, Dorte Halvorsdtr, hadde vært gift med «Olle Jemte». I 1701 omtales hun som «Dorthe Olle Jemters» når hun var stevnet til tinget for en gjeld på 8 riksdaler 1 ort og 5 skilling til Halvor Borses arvinger. Men hverken hun eller noen representant for henne møtte på tinget. Ole Jemte hadde nok kommet fra området Jämtland, som etter mye stridigheter hadde blitt avgitt til Sverige i 1645. Befolkningen i Jämtland valgte norsk side i de etterfølgende krigene mellom Danmark/Norge og Sverige. De fikk svensk statsborgerskap først i 1699.
Peder Johannesens opphav
21. februar 1723 hadde Sagmester Peder Johannesen og Anne Jonsdtr, Peder til dåpen i Holla. Fadderne var Engelbert Bomhof, Anders Isachsen, Søren Knudsen, Magrete Ulefos og Maren Jonsdatter. Ingebret Bomhof var far til Bertel Bomhof som senere giftet seg med Maren Blom på Bjåland i Lårdal. De andre fadderne var også knyttet til dignitærene ved Ulefoss jernverk, med unntak av Mari Jonsdtr. Mari Jonsdtr var fadder for flere av barna til Peder Johannesen og Anne Jonsdtr. Det ser ut til å være bare ei Mari Jonsdtr i kildene i Holla i denne perioden. Hun var gift med Tomas Andersen. Det er derfor sannsynlig at Anne og Mari Jonsdtr var søstre.
Det var skifte etter Sagmester Peder Johannesen i huset hans på sagbruket i Holla 1739. I skiftet nevnes en del snekkerverktøy. Her nevnes sønnene Hans 21 år og snekker, Johannes 16 år og Tollev 13 år som fikk farbror Anders Håkonsen som formynder, Nils 8 år og Jon 6 år som fikk farbror Peder Håkonsen som formynder. Yngst var datteren Mari.
Hans Pedersen ble sagmester på Ulefoss, Tollev Pedersen ble arbeider ved sagbruket og Nils Pedersen ble skomaker. Søsteren Mari Pedersdtr giftet seg med den senere mestersmeden ved Hørteverket Gunder Pedersen på Sølverud i Nesherad. Mora Anne Jonsdtr døde som enke på Sølverud i 1773, 77 år gammel.
Johannes Pedersen vokste opp i et miljø som hadde tette forbindelser til eliten på Ulefoss og der det å skaffe seg et yrke som krevde faglig opplæring var vanlig. Kanskje var det kontaktnettet til Peder Johannesen på Ulefoss som var døråpner til eliten i Lårdal for sønnen Johannes og søskenbarnet Tollev Halvorsen?
Etterord
Jeg har jaktet på opprinelsen til rosemalerne til og fra i 20 år. Det var denne jakten som førte til at tingprotokollene i Holla fra 1699 ble «skrevet av». Og det var i disse protokollene jeg fant svaret på Talleivs slekt fra Jemtland. Det er med denne avskriften jeg foreløpig «avkrefter» at Talleivs mor kom fra Vipeto, som en av de muntlige tradisjonene vil ha det til.
Dette er en kort-versjon av en artikkel som ble publisert i «Ætt og Annet» i 2022, tidskriftet til Grenland Ættehistorielag. Og i “Holla Minner” 2022, årbok for Holla Historielag.