Slaven fra Krossvegen (Del 3)

Del 3 Forhør og rømming – Bø 1826

Etter å ha rømt fra Kongsvinger 1822 var Halvor i Ryfylke, der han igjen ble arrestert og sendt til Bø i 1826. (Del 2)
I Bø forteller Halvor sin versjon av historien – før han på utspekulert måte rømmer igjen.

Halvor Tollevsen ble forsommeren 1826 fraktet til Bø i jern og rettsdokumentene som fulgte ga tydelige signal om fangens evne til å rømme.

13. juli 1826 var det ekstrating på gjestgiveriet Lundefaret i Lunde. I tillegg til sorenskriver Vessel, skrivekar og 2 lagrettsmenn, var det innkalt mange vitner. Blant andre Halvors søsken, far, stemor og noen som mente Halvor hadde stjålet søljer. Flere av vitnene, blant andre Halvors far, hadde forlatt bygda før rettsaken. Det ble lagt fram en rekke dokumenter for retten fra sorenskrivere i Ryfylke, der Halvor hadde blitt arrestert under navnet Johannes Hansen Dale. [1]

Arrestanten Halvor Tollevsen Krossvegen fortalte denne historien; – at han var sønn av Tollev Nilsen og Gunhild Halvorsdtr – døpt i Bø kirke 27. november 1785. Hans mor døde da han var 1 ½ år. Så kom han til morbroder Torstein Halvorsen Nordbø 13 år gammel. Han lærte å lese av sine besteforeldre og foreldre. Han har et godt minne og lærte sin kristendom. Han bodde hos morbroderen når han ble konfirmert. Han har aldri vært gift. I 1806 ble han anmeldt av morbroren og tiltalt for tyveri av 1/4 tønne havre. Han ble da dømt til 2 måneders tukthus straff som han «udstaaet» (sonet). [2]

I 1807 ble Halvor innrullert i «Det Søndenfjeldske Gevorbene Infanterie Regimente 5te Kompagnie» på Fredrikshald (Halden). Først som soldat til 1809 og så som underoffiser til 1811. Han ble da degradert for å ha gitt soldatene han kommanderte pryl. Halvor var vanlig soldat i 1 år etter det og så feilaktig dømt for et tyveri. Straffen var «8 gange Spidsrod» som ble redusert til 6 ganger.

Halvor var i 1812 en tur til Strømstad på ordre fra en offiser. Når han var der, gjorde noen et innbrudd på nordre side av Fredrikshald. Han ble igjen uskyldig dømt og fikk en straff på «10 gange Spidsrod».

Samme høst kom noen smør-selgere til Fredrikshald. Om kvelden ble Halvor med disse for å «Drikke nogle Drammer». Dette hadde han ikke tillatelse til – så det ble en ny runde med 6 ganger spissrot.

Soldat-lønnen var den gang så liten at «det var umulig for en voxen Karl at leve deraf». Halvor traff en «kram karl» og de tok en tur til Sverige der de oppholdt seg i 6 uker. «Af Kjerlighed for Fødelandet» dro Halvor tilbake. Men før han fikk meldt seg til tjeneste igjen, ble han arrestert i nærheten av Fredrikshald og anklaget for «Dersertion». Når dette ble lagt til tidligere dommer ble straffen i 1813 slavearbeid på livstid. Han var slavearbeider på «Aggershuus Fæstning» i 4 år før han ble overført til Kongsvinger festning der han var i 5 år. «Under sit Ophold i Aggershuus og paa Kongsvinger forbrød han sig ikke i nogen Deel». På Kongsvinger var han «sat paa en liste der skulde andgaae til hans Majestæt Kongen om flere til Benaadning».

Han søkte flere ganger om benådning og skrev også til presten Willumsen i Bø. Han arbeidet som «Kammager» og for «forskjellige Conditionerede paa og ved Kongsvinger». Dette gjorde at han fikk lagt seg opp «en Deel Penge».

Halvor vitnet i en sak om ulovlig salg av bly fra festningen. Vitnemålet førte til at han ble fratatt flere av de lønnsomme arbeidsoppgavene ved festningen. Halvor mente de andre fangene hadde utviklet et hat til han, og han fryktet dett «vilde blive ham til Skade». 6. august 1822 «undveeg han fra Kongsvinger ved Extraarbeide».

Etter at Halvor rømte i 1822 kom han til Bø og oppholdt seg 1 eller 2 uker på «Plads Korsveien hos sin Fader Tollef Nielsen». Deretter i 3 netter på setra Utliene og derfra dro han til Rølldal i Bergens Stift. Halvor nektet for alle beskyldninger om tyveri, både her i Bø og Lunde samt alle beskyldningene fra Ryfylke og fra Vinje. Det han hadde hatt av sølvtøy og silkesjal hadde han kjøpt for å selge.

Saken ble så utsatt for å få med vitnene som hadde uteblitt.

Halvor rømmer fra Bø

21. september 1826 var det ekstrating på lensmannsgården Kleppen i Bø [3]

Her måtte lensmann Petter Andreas Hjortdahl innrømme at slaven Halvor Tollefsen Krossvegen hadde rømt. Det ble avhørt mange vitner med dels forskjellige versjoner av hvem som så og gjorde hva. Lensmannens vitnemål ble også utfordret. Her er et sammendrag av hva som trolig skjedde;

Halvor ble midt i juli satt i arresten på lensmannsgården. Han ankom festet i fotjern. Det var også jernlenke fra den ene foten til en hånd og fra den hånden til den andre. Lensmannen hadde forsterket fotlenken med en bolt mellom begge bein låst med hengelås.

2 vakter passet på ham hele døgnet. Om natten lå en av vaktene og arrestanten i samme seng i arreststua. Det var vaktskifte hver morgen. Lensmannen sjekket daglig fot- og armbøyler, samt at det lille vinduet i arreststua var låst. Arreststua lå i enden av drengestua på Kleppen, og hadde bare en dør.

Etter noen dager klagde Halvor over at bøylen på den ene hånden gnagde og var blodig. Den ene armbøylen ble derfor tatt av inntil de hadde funnet en annen som passet bedre. Halvor hadde fortsatt på seg fotlenke med bolt festet med jernlenke til den ene hånden.

Det var Anders Pedersen Dalen og Bjørgulv Jonsen Myrejord som kom på vakt om morgenen 26. juli. Arrestanten var som vanlig i sitt arrestværelse der han hadde oppført seg som normalt. Ikke noe som kunne vekke mistanke hos vaktene. Han satt og skrev, gikk på gulvet eller lå i sengen. De så ingen dirk eller drill i de papirer tjenestedrengen hentet til arrestanten.

Han klagde flere ganger over vondt i magen. En vakt ad gangen fulgte arrestanten til «Vandhuset» (utedo med avløpsrenne) flere ganger i løpet av dagen og kvelden. Om kvelden omtrent kl 10 gikk Halvor Tollevsen til sengs i arrestkammeret. Vakten Anders var også søvnig og Bjørgulv sa at han kunne legge seg i sengen med arrestanten, så skulle han selv sitte utenfor døren. Bjørgulv gikk etter dette litt ut og inn. Det brant lys i lensmannens kontor. Etter omtrent en times tid ba Halvor Tollevsen igjen om å få gå til vannhuset. Da han kom ut med arrestanten tenkte han at de burde være 2 som fulgte Halvor. Bjørgulv gikk derfor inn igjen og vekte Anders, som lovte å komme etter. Anders oppfattet imidlertid at Bjørgulv sa at han gikk med Halvor alene. Han kom derfor ikke etter til vannhuset med en gang. Litt senere fant han verken Halvor eller Bjørgulv ved vannhuset.

Kvart over elleve om kvelden var lensmannen ute på sin vanlige runde og snakket med vaktkaren Anders Pedersen Dalen som han da møtte utenfor vaktstua. Lensmannen spurte «hvordan det stod til». Vakta svarte at han ikke visste fordi arrestanten og Bjørgulv hadde gått ut, og han kunne ikke finne noen av dem. [4]

Vaktkaren Anders fortalte at Halvor Tollevsen hadde 1 Speciedaler til gode på gården Sperrud. Lensmannen sendte Anders dit for å lete. Han vekket også tjenestekaren Jørgen Steinarsen og ba han undersøke alle husene på og omkring gården. Vaktkaren Anders kom tilbake og fortalte at verken arrestanten eller vakta hadde vært på Sperrud. Lensmannen sendte nå tjenestejenta for å hente folk på nabogården.

Etter en halv time kom vaktkaren Bjørgulv Myrejord gående tilbake til lensmannsgården, han var skamslått av arrestanten, og «denne var undvigt». Han hadde en stor kul på kinnet og var blodig. Han fortalte at Halvor var inne på vannhuset kun kort tid, og Bjørgulv så han gå over jordet. Bjørgulv skyndte seg så etter Halvor og tok han igjen omtrent 400 skritt fra vannhuset, i en liten bakke. Her ble han slått ned. Da Bjørgulv kom seg fra besvimelsen hørte han folk omkring seg på alle kanter.

Lensmannen sendte dagen etter «flere Budstikker, der blev sadt i Omløb». De 2 påfølgende søndagene ble budstikka om Halvors rømning lest fra Prestegjeldets kirkebakker. Det ryktes etter hvert at Halvor Tollevsen skal være sett ved Røldalsfjellet.

Fotlenken ble funnet på vannhuset, den hadde blitt drillet/dirket opp. Der lå også tøyet Halvor hadde hatt på seg. Vakta Bjørgulv hadde ikke fortalt at Halvor gikk uten fotlenke og vakta hadde heller ikke ropt på hjelp.

Tjenestedrengen Jørgen Steinarsen fortalte at han hadde levert papir og skrivesaker til arrestanten og at det lå en «Drill» i «skrivekisten» han hadde gitt til Halvor. Halvor brukte også tiden til å synge og skrive viser.

12. desember 1826 var det igjen ekstrating på lensmannsgården, Kleppen i Bø. Det ble ført en rekke vitner og stilt mange spørsmål til hvordan det kunne være mulig å komme løs fra fot- og hånd-jern. Nærmere undersøkelser av hengelåsen viste at den både kunne knuses og lett dirkes opp uten nøkkel.

Men livsslaven Halvor Tollevsen var borte, kun rykter og spekulasjoner var tilbake i midtre Telemark, om hva han hadde gjort og hvor han nå hadde tatt veien.

I sin samtid var det vanskelig å holde oversikt over Halvors mange navn. Her er en «Bekjentgjørselse» fra «Den Norske Rigstidende» 4. september 1826, der Akershus festning har sett det nødvendig å avkrefte innholdet i en tidligere «Bekjentgjørelse»:

Her var det etternavnet Sem/Korsveien som skapte forvirring.


Halvor Tollevsen Krossvegen ble ført til Bø for å bli dømt, men klarte å rømme. I Del 4 er han igjen på rømmen – nå i Sunnhordaland med ei gift kone. Han skifter navn 2 ganger før fortiden igjen innhenter han. (Del 4 Sunnhordaland 1827 – 1830)


Link til personer i databasen:
Halvor Tollevsen Krossvegen
Tollev Nilsen Krossvegen (far)
Torstein Halvorsen Nordbø (morbror)
Petter Andreas Hjortdal (lensmann)
Anders Pedersen Dalen (vaktkar)
Bjørgulv Jonsen Myrejord (vaktkar)
Fotnoter:
[1] https://www.digitalarkivet.no/rg10311407080535
[2] Domsprotokollen fra 1806 var som vist noe mer nyansert.
[3] https://www.digitalarkivet.no/rg10311407080579
[4] Vaktkaren Anders Pedersen Dalen forklarte i senere forhør at han var 40 år, født i Heddal, sønn av Peder Johannesen Lien og Torbjørg Eilevsdtr, tidligere ustraffet.