Del 4 Sunnhordaland 1827 – 1830
Etter å ha rømt fra slaveriet på Kongsvinger 1822 ble Halvor Tollevsen Krossvegen fanget i Ryfylke. Tilbake i Bø 1826 skulle han forhøres og dømmes – men klarte å rømme igjen (Del 3). Han dukker så opp i Sunnhordaland 1827 med navnet Steen Olsen Haukeland. Som landstryker er han igjen på rømmen, med ei gift kone – og må skifte navn enda en gang. Men fortida innhenter han igjen. Høyesterett bekrefter at han igjen skal settes inn i slaveriet – denne gang på Bergenhus festning i Bergen.
Halvor Tollevsen kunne verken dra tilbake til Ryfylke, der han ville bli gjenkjent, eller benytte samme navn som før.
En Steen Olsen Haukeland dukker opp i Sunnhordaland i 1827, som omstreifer uten fast bopel, hele tiden på jakt etter tilfeldig arbeid og kanskje verdier som lett kunne selges. Han ble omtalt som landstryker.
Askøy
Inger Olsdtr fra Hovland i Lærdal hadde giftet seg der i 1816 med Lars Jacobsen. De bodde på 1820-tallet på Askøy utenfor Bergen. I ei stue under gården Ask. De hadde fått 8 barn sammen, 5 av de levde i 1829. Om somrene dro familien rundt i distriktet og tok tilfeldig arbeid, men måtte også tigge for å overleve. Sommeren 1827 traff hun Steen Haukeland på en av turene til Sundland. [1]
Før jul 1828 kom Steen til Ask på Askøy, han spør om å få overnatte hos Inger og Lars. Der ble han syk og Inger pleiet han godt, men han reiste videre rett etter nyttår. Ingers mann Lars mistenkte henne for å ha hatt et forhold til Steen. Lars ble voldsom, slo henne så hun fikk hull i hodet, tok med seg 4 av barna, all maten og forlot stua på Askøy.
Landstrykere
Inger hadde nå ikke noe valg, hun tok med seg 1 av barna og måtte for å kunne overleve. 8. januar kom hun til Sundland i båten sin, der hun igjen traff Steen Haukeland. Steen og Inger ble enige om å dra videre sammen og utgi seg som ektepar som hadde et barn sammen. De overnattet kun 1-2 netter på hvert sted – i første omgang i Bremnes sogn. Steen fikk litt arbeid som messingsmed.
Etter kort tid savnet hun de andre barna sine og dro for å finne ektemannen. De ble enige om å legge stridighetene bak seg og være sammen igjen. Men få dager senere kranglet de igjen og Lars ropte at hun kunne reise tilbake dit hun kom fra. De ble enige om at Inger skulle ta med seg 3 av sønnene. Lars beholdt en datter og en sønn.
Steen og Inger med 3 barn ble lagt merke til der de kom og ba om arbeid, mat og overnatting. Løsgjengeri var ulovlig. Vitner fortalte senere at de var vennlige med hverandre og oppførte seg upåklagelig. Ryktene gikk nå om en mann som lette etter kona si og 3 barn som han hevdet hadde blitt tatt fra ham. Steen Olsen Haukeland fikk høre at han var etterlyst for mord. En kar med det navnet var dømt for å ha drept sin bror og var også på rømmen. Overfor Inger fortalte han derfor at han egentlig het Peder Gundersen Solberg.
Midt i april ble det sendt ut stevning i Tysnes, til vitner og til den omstreifende familien. Det skulle holdes «Justits Forhør» i tingstua på Godøysund 6. mai Vitnene møtte, men ikke Steen og Inger. De hadde skjønt hva som ville skje og skilte lag. Vitnene bekreftet at her var det løsgjengere på farten og at en av de het Steen Haukeland. Det ble innkalt til nye forhør 30. mai, denne gangen på Kåravika tingsted på Stord. Igjen var det bare vitnene som møtte.
Steen Haukeland fanges
15. juni 1829 hadde Steen Haukeland kommet seg til plassen Sletteviken under Staupe i Vikebygd (i dag Sveio kommune). Han var inne i stua og hørte hunden gjø ute. Da han gikk ut døra så han 2 menn med hver sin staur i handa komme mot huset. Det var flere menn i skogkanten omkring huset. Han ble forskrekket og grep en staur, kastet den fra seg og løp «op paa Marken». Flere karer med staurer forfulgte han og en av dem fikk tak i han. Rømlingen tok en stein for å forsvare seg. Mannen la fra seg stauren og rømlingen kastet fra seg steinen og lot seg arrestere.
Halsnøy klosters arresthus 1829
Både Inger og Steen ble satt inn i arresthuset på Halsnøy kloster.
Dette var på denne tiden det eneste fengselet i Sunnhordaland. [2]
Peder Gundersen Solbergs fortelling
Første rettsforhør med Inger og Steen/Peder var på Kåravika tingstue 24. juni 1829. Ut over sommeren og høsten ble det gjennomført mange rettsforhør av disse samt omkring 40 vitner.
Proprietæren ved Halsnøy kloster, Premierløytnant Andreas Juel, 37 år, vitnet og fortalte at han «ikke kan erindre nogensinde forhen have havt den tiltalte Mandsperson ..[at han] ikke er den som for nogle aar siden sad arrestered i Halsnøens Arrest for begaaet Brodermord». Arrestanten fikk nå et forklaringsproblem, samtidig som han slapp unna tiltale for mord.
Peder Gundersen fortalte – at han var født på plassen Berge under gården Tveit i Flåbygd i Kviteseid i Telemark. Hans foreldre var husmann Gunder Halvorsen og Margrete Sørensdtr. Han mener å være omtrent 45 år. Til han var 16 år oppholdt han seg hjemme eller som gjetergutt på en gård kalt Solberg i nærheten av fødestedet. 20 år gammel lot han seg engasjere som soldat i Fredriksvern. Etter 4-5 år «fik hand sin Afsked». [3]
Som soldat ble han kalt Peder Gundersen Solberg. Han var så på forskjellige steder på Østlandet og reiste til sjøs med båt til Sverige og Danmark. På en av disse reiser ble han «opbragt» av engelskmennene og ført som fange til «Gottenborg der han forblev ½ aars tid». Han tok tjeneste på svensk båt til Rostock og kom for 4 – 5 år siden tilbake til Nordland i Norge. I Trondheim ernærte han seg med sølv-, messing- og børsearbeid. I Kviteseid ble han dømt til 2 måneders tukthus i Kristiania – men har ellers ikke vært tiltalt. Den senere tid har han reist omkring her i distriktet, og har brukt navnet Steen Olsen Haukeland.
Inger Olsdtr Ask traff han første gang for et års tid siden i Sundfjord og så sist høst da han kom til Askøy og holdt seg noen dager i hennes hus. Etter jul traff han henne igjen et sted på Sundslandet. Da fortalte hun at hennes mann hadde mishandlet henne og tatt med seg 4 av hennes barn. Hun sa at hennes mann mistenkte at Steen og hun hadde et forhold. Deretter reiste de omkring slik Inger hadde fortalt. De hadde «legemlig omgjengelse», fordi hennes mann hadde reist fra henne.
Flere av vitnene hadde overhørt samtaler der Steen/Peder hadde kalt seg både Johannes Hansen og Halvor Tollevsen. Han ble også beskylt for tyverier av skjorter og andre småting. Dette nektet han for.
Steen/Peder ble informert om at Inger nå var «frugtsommelig» og oppga han som barnefar. Han forventet at barnet var hans.
Slaven Halvor Tollevsen Krossvegen?
Sent i august 1829 la Aktor fram etterlysningen av slaven «Halvor Tollefsen Korsveien» for retten. Og mente at signalementet passet «fullstendig». Var det 1 eller 2 tenner som manglet i underkjeven til arrestanten? Og kanskje var litt lavere enn oppgitt i etterlysningen? Han måtte ta av seg skjorta og vise fram brennmerket på ryggen. Det bortforklarte han ved at han hadde falt i peisen som barn. Men sammenholdt med flere vitnemål der han kalte seg det samme, følte nok arrestanten at nettet begynte å snøre seg sammen.
Saken mot Inger Olsdtr ble utsatt inntil videre. Det ble opplyst at hun hadde født et pikebarn som ble døpt Gunnilde Marie. I kirkeboka står Peder Gundersen Solberg oppført som barnefar. Datteren ble født 28. november 1829 og døde 14. mai 1830 på klosteret. Inger ble senere dømt til 1 års arbeid i tukthuset i Bergen. [4]
Etter noen måneders pause ble det ny ekstrarett i Kåravika tingstue 2. april 1830. Det ble lagt fram dokumenter fra Amtet datert 7. januar som konkluderte med at det nå var godgjort at Steen Olsen Haukeland eller Peder Gundersen Solberg er den samme som slaven Halvor Tollevsen Krossvegen som rømte fra Kongsvinger festning i 1822. Den omfattende saken mot Halvor Tollevsen hørte hjemme i høyere rettsinstans. En krigsrett skulle innstille til høyesterett hvilken straff Halvor skulle få. [5]
Lensmannsgården Kleppen i Bø 1831
8. august 1831 ble Halvor Tollevsen framstilt i jern sammen en del antatt tyvgods og en stor mengde «Acter» (rettsdokumenter). Det var også innkalt et 10-talls vitner, men flere av de møtte ikke. [6]
Halvor ble gjenkjent av sine egne og bekreftet selv at han var den personen som var omtalt i de ulike «Actene». Ingen av vitnene kjente igjen tyvegodset som sitt eget. Heller ikke vitnene fra Vinje/Tokkedalen fant noe av sitt.
Halvor forklarte at han fikk etternavnet «Sem» som soldat fordi han var fra en plass under Fossem. Vitner bekreftet at dette var en kjent forenkling av gårdsnavnet. Videre påsto han at vaktkaren Bjørgulv hjalp han å rømme sist han var i Bø. Halvor hadde lovet å gi Bjørgulv en gullring (verdi 5 spd) for å slippe ham fri. Han tok med seg Bjørgulv opp mellom Flita og Borgja, de sa farvel – men Bjørgulv fikk ikke noen ring. Han rådet Bjørgulv til å skade seg selv i ansiktet og skylde på han. Han la ikke en hånd på Bjørgulv.
Vaktkaren Bjørgulv Jonsen Myrejord nektet fullstendig for Halvors historie og sto ved tidligere forklaring.
Stryges til Kagen og igjen indsættes for Livstid
En krigsrettsdom 20. februar 1832 ble bekreftet av høyesterett 12. september samme år. Han var anklaget for drap, voldtekt, voldelig bortførelse av annen manns hustru, forfalskning av pass og penger, tyverier og flere andre forbrytelser. Her ble det «kjent for rett at tiltalte Livsslave Halvor Tollevsen Korsveien bør, for ubehjemlet Besiddelse af stjaalet Gods, at stryges til Kagen og igien indsættes for Livstid til Arbeide i Jern under streng Bevogtning i Bergenhuus Fæstning.» Den omfattende tiltalen inneholdt også forbrytelsene til den egentlige Steen Haukeland. Halvor ble ikke dømt for de handlingene. [7] [8]
Iflg høyesterettsdommen hadde Halvor innrømmet å være slaven som rømte fra Kongsvinger i 1822 og at han var født 18. november 1875 i Bø. Videre at han blant annet hadde brukt navnene Johannes Dalen, Steen Olsen og Peder Gundersen. 7 tidligere daterte dommer er her listet opp. «Garnisons Krigsrettsdom bør ved Magt at stande» – ingen benådning. [9]
Saken fikk omfattende spalteplass.
Halvor Tollevsen Krossvegen ble til slutt innhentet av fortiden og havner i slaveriet på Bergenhus i Bergen. Halvor skal tilbringe 18 år med strengeste bevoktning. Også her klarer Halvor å få spalteplass i avisene. Han benådes av Kongen, blir en fri mann, drar til Bø og gifter seg. Del 5 Fra slaveri til frihet
| Link til personer i databasen: |
| Halvor Tollevsen Krossvegen (Steen Olsen Haukeland/ Peder Gundersen Solberg) |
| Inger Olsdtr Hovland (gift kone) |
| Bjørgulv Jonsen Myrejord (vaktkar) |
| Fotnoter: |
| [1] https://www.digitalarkivet.no/rg20090327650095 + |
| [2] Den mest kjente fangen som har sittet fengslet i arresthuset på Halsnøy Kloster er nok «mestertyven» Gjest Baardsen Sogndalsfjæren. Da han rømte fra arresten på Halsnøy natt til 6. september 1814 ved å grave seg ut under døren ble fogden Budtz i Kåravika på Stord irritert. Han mente at selv om Gjest Baardsen var kjent for å være vanskelig å holde fast, burde arrestforvareren få en bot på noen riksdaler slik at han i fremtiden ville være mer nøye med «Arrestantenes Bevogtning». https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/QeAVW/perle-i-sunnhordland-med-eget-fengsel |
| [3] Det bodde en Gunder Olsen gm Margrete Sørensdtr på plassen Berge under Tveit i Flåbygd. Og de hadde en sønn Peder f 1782. Her har han nok brukt navnet på en person han kjente til fra ungdommen, i og med at foreldrenes navn (nesten) stemmer. |
| [4] https://www.digitalarkivet.no/kb20070226210484 |
| [5] https://www.digitalarkivet.no/rg20090327650146 |
| [6] https://www.digitalarkivet.no/rg10311407231097 |
| [7] https://www.nb.no/items/82077b6347b2e1be706099102d25137a?page=3 |
| [8] Kagestrygning – Prylestraff som foregikk ved at den dømte ble bundet til en påle eller støtte i tre eller stein (som ble kalt kak eller kag), og pisket med ris, det vil si en bunt av kvister, på bar rygg. |
| [9] https://www.digitalarkivet.no/rg10081311197133 |