Del 5 Fra slaveri til frihet
Halvor Tollevsen Krossvegen ble fanget i Sunnhordaland 1829, høyesterett bekreftet en krigsrettsdom og han ble satt inn i slaveriet på Bergenhus festning 1830 (Del 4). Her kommer Halvor igjen i fokus før han får benådning og slippes fri høsten 1848. Halvor drar da til Bø og gifter seg.
Slaveriet på Bergenhus festning 1830 – 1848
De innsatte i slaveriet ble satt til å arbeide ute i byen, til tider også leid ut som arbeidshjelp til private borgere. Dessuten forarbeidet de skjeer og kammer av horn eller bein, som ble solgt til St. Jørgens hospital og omsatt av de spedalske på gatene. Det hendte også at de fikk en sjøtur til Kristiansholm for å arbeide i steinbruddet der. Tonen mellom fangene og folk de traff ute i byen kunne være gemyttlig. Fangene gikk kledd i vadmelsplagg som var farget svart og grått – venstre bukseben og høyre del av trøyen grått, resten svart. Alle fangene gikk med fotjern rundt den ene foten, og noen hadde dessuten lenker som raslet når de gikk. Ifølge Straffanstaltkommisjonens innstilling fra 1841 var det òg vanlig at slavene delte seng, samt at de innsattes mulighet til å vaske seg var heller dårlig. [1] [2]
Halvor kom til slaveriet ved Bergenhus festning 20. mars 1830.
Slaveopprør 1841
Ved nyttårstider 1840/41 var det «uorden» ved Bergenhus slaveri.
«Brændeviin var indbragt i Slaveriet i Melkespann. For denne Angivelse blev Livsslaven Haldor Tollefsen Korsveien mistænkt af de øvrige Slaver». [3]
6. januar mellom kl 3 og 4 om ettermiddagen var Halvor ved den nederste porten ved inngangen til Slaveriet. Da kom slaven Nils Leirdalsøren og anklaget Halvor for angiveri. Leirdalsøren gjorde et «Kast» eller en «Svingning» og sparket Halvor i tinningen. Halvor meldte dette til «Capitain-Vagtmesteren» som beordret Leirdalsøren innlåst. Han motsatte seg dette.
Kommandanten ble varslet, som utkommanderte en vaktstyrke fra hovedvakten for å få Leirdalsøren i «Cachot». I mellomtiden hadde flere slaver samlet seg omkring Leirdalsøren i et trangt smug utenfor Slaveribygningen. De truet med «Mord og Brand» dersom vaktene forsøkte å arrestere Leirdalsøren.
Han sa han heller ville la seg «skinde og partere, end gaae i Cachot».
De utkommanderte vakter fikk ikke tak i Leirdalsøren, som gjemte seg blant de andre slavene.
Kommandanten beordret slaven sendt til seg, men Leirdalsøren svarte at Kommandanten fikk komme til han i Slaveriet, der han var dømt til å være. De andre slavene ropte hurra og «Han skal ikke arresteres». Kommandanten beordret slavene til å trekke seg ut av det smale smuget og stille seg opp i geledd.
Slavene gjorde dette nå som Kommandanten hadde kommet dit.
Leirdalsøren som sto i første ledd motsatte seg fortsatt arrestasjon, men vaktene fikk tak i han.
Før han igjen kom seg fri og gjemte seg mellom «sine Kammerader». Det oppsto «haandgemæng» og noen vakter mistet sine gevær. Lærdalsøren ga soldaten som holdt ham et så kraftig slag at hodet ble slengt mot muren. Noen av slavene trakk Leirdalsøren med seg inn i Slaveriet.
2 slaver som ble igjen på plassen gikk i forbønn til Kommandanten, som lovte at oppholdet i arresten ville bli kort dersom Leirdalsøren var uskyldig og kom ut frivillig. Han kom ut og slavene ble lukket inn i Slaveriet.
Leirdalsøren påsto at Korsveien hadde lagt han for hat og at han ikke hadde skadet Korsveien.
Vitnene Korsveien hadde, kunne ikke bekrefte at han hadde blitt slått eller sparket.
Dessuten var de 3 utvendige kasjottene ikke mulig å varme opp, så de kunne ikke brukes i den strenge januar kulden den vinteren.
Det behaget hands Kongelige Høyhet 1844
26. mars 1844 «behaget det hands Kongelige Høyhet» å signere en Kongelig resolusjon der Halvor Tollevsen Korsveien ved Bergenhus slaveri skal «løslades af Straffeanstalten», men med det vilkår at han kun måtte oppholde seg i Bergen prestegjeld i 3 år. Dersom han dro fra Bergen, ble han satt inn på slaveriet igjen. Kanskje sov og spiste han på festningen i de 3 årene? [5]
«Prøveløslatelsen» ble avsluttet lørdag 4. november 1848. Han opplyste at han ville reise til Bø prestegjeld i Bratsberg Amt. Da han ble skrevet ut denne lørdagen hadde han med seg dette:
Videre ble han utstyrt med legeattest, presteattest og oppdatert signalementsbeskrivelse.
Og han ble skrevet ut med noe nytt tøy: 1 grå vadmels trøye, 1 par vadmels bukser, 1 par sko, 1 halstørkle, 1 hatt. Han fikk og med seg sin gamle vest og skjorte. I et skrin hadde han noe verktøy.
Krossvegen under Fossheim 1849 – 1859
26. mars 1849 var det et forsinket skifte på Krossvegen etter faren til Halvor, Tollev Nilsen, som døde allerede i 1836. Det var Halvor Tollevsen som hadde krevd dette skiftet og «som anmeldte ikke at hand kunnet nyttige [retten] sin før, da han som livslave ikke havde havet Anledning dertil før nu han med Hans Majestæts Naadebrev givet frihed fra Bergenhuus Fæstning». [7]
20. desember 1849 giftet Halvor, 64 år, seg med den 26 år gamle Ellen Olsdtr fra Moen, født på Nistås under Midtbø i Bø. De fikk sønnen Halvor allerede 4. april 1850. Gutten døde 15 dager gammel.
Halvor Tollevsen døde som fattiglem 74 år gammel, 21. november 1859, på Krossvegen under Fossheim.
| Link til personer i databasen: |
| Halvor Tollevsen Krossvegen |
| Tollev Nilsen Krossvegen |
| Ellen Olsdtr Blomhaug (Nistås/Moen) |
| Fotnoter: |
| [1] https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1424495 |
| [2] Kristin Norang Masteroppgåve i historie, https://bora.uib.no/bora-xmlui/bitstream/handle/1956/5557/78432655.pdf?sequence=1&isAllowed=y |
| [3] Hendelsen ble fyldig omtalt i en rekke aviser. https://www.nb.no/items/44e87a025594df8059a564fe36032340?page=1 |
| [4] https://www.nb.no/items/b2603b4fb6145d7ff7f9cb9167e93dc2?page=0 |
| [5] Dokumentene med informasjon om fanger ved Bergenhus før 1850 har ennå ikke noen arkivreferanse (ASTA). Takk til Arkivverket som satt meg på sporet og gravde fram dokumentene: «Bergen strafanstalt løsladte fanger no1 1845-1865» og «Bergen strafanstalt – Listebok 44 1808-1851». |
| [6] 1 Spd (Speciedaler) = 120 s (skilling). Ved overgang til kroner 1870 ble 1 Spd vekslet inn med 4 kroner. Ei ku ble i arveskifter verdsatt til 10-15 Spd i 1850. 1 Spd har en inflasjonsjustert verdi i 2020 på ca 280 kr. |
| [7] Nedre Telemark sorenskriveri, SAKO/A-135/H/Hb/Hba/L0027: Skifteprotokoll, 1841-1852, No 14 |