Del 2 Ryfylke 1823 – 25
Halvor Tollevsen Krossvegen startet sin løpebane på siden av loven i 1806. I 1813 fikk han livstidsstraff på slaveriet, men klarte å rømme fra Kongsvinger i 1822. (Del 1)
I 1823-25 finner vi han i Ryfylke. Nå kaller han seg Johannes Hansen Dale. Som Johannes blir han dømt, rømmer og blir fanget på nytt. Så blir han innhentet av fortiden.
Senere vitneforklaringer viser at Halvor Tollevsen dro hjem til foreldrene i Bø etter flukten fra Kongsvinger, og var der noen uker høsten 1822. Så gikk han vestover til Ryfylke der han kalte seg «Johannes Hansen Dale». Her levde der sammen med ei lokal kvinne Magla Knutsdtr. Det var passtvang for reiser innenlands, så han må enten ha forfalsket passet selv eller kjøpt et falsk pass.
De traff hverandre på Jørpeland i Strand sogn, der Magla var i tjeneste 1823. Han hadde fått arbeid på en gård i nærheten, Kvalvåg, der han gjorde alt forefallende arbeid som treske, grave grøfter, mure og høste høy/korn. De bodde etter hvert på flere husmannsplasser i Sjernarøy prestegjeld samt på og omkring øya Ombo. [1]
Voldtekt og tyveri
Sommeren 1823 skal «Johannes» ha voldtatt Ellen Torsteinsdtr Holte på Tysdalsvatnet. Han skal ha lagt henne bakover i båten og så voldtatt henne. Men hun innrømte at han verken truet, slo eller skadet henne på noen måte. Han innrømmet dette i senere avhør, men nektet for å ha truet og skadet henne. [2]
Samme sommer kom Johannes til husmannsplassen «Maalandsmyhren» og gikk inn i en bod der han stjal 4 sølvknapper som er taksert til 12 s stykket. Han ble oppdaget og truet med å stikke kniven i hjertet på han som eide knappene. I senere avhør kalte han dette selvforsvar og at han ble skremt.
Om ettermiddagen 13. august 1824 kom Johannes med en båt til husmannsplassen Strandlien under Idse ved Jørpeland. Ingeborg Svendsdtr og 2 barn på 4 år var hjemme alene. Han ba om hjelp til å trekke opp båten i fjæra. Hun ble med ned. Der ville han snakke med henne, men hun mistenkte at han hadde andre hensikter og gikk hjem igjen. Johannes kom etter henne og inn i huset med trukket kniv. Deretter gjemte han kniven og ville gi henne penger og tørkleder for å få sin vilje med henne. Hun nektet. Han ba henne bli med inn på kjøkkenet, der han kastet henne i gulvet.
Hunden hennes begynte å bjeffe ute på tunet. Han nølte og hun rakk å reise seg opp. Kanskje han trodde det kom folk? Hun kom seg ut og han fulgte etter, der han forsøkte å overtale henne til å bli med i båten. Hun gikk til nabohuset der det var en gammel mann og en tjenestepike. Tjenestepiken løp til neste nabo for å hente hjelp. Johannes stakk av i båten sin.
Det kom til flere naboer som fulgte etter Johannes i sine båter. Når de nærmet seg truet han de med et gevær og siktet på de. Men han hverken skjøt eller trakk av med geværet. Han måtte innrømme å ha kastet henne i gulvet, men bedyret at han ikke hadde revet av henne klærne. Aktor mente «at dette kunde ansees som attenderet Voldtægt» (forsøk på voldtekt). De tok Johannes med til lensmannen.
Dom hos sorenskriveren i Stavanger
Johannes Hansen Dalen ble stilt for lokal tingrett i september 1824. Her fortalte han å være født på plassen Dalen i Seljord i Telemark og at han hadde tjent hos en kjøpmann Bruun i Fredrikshald. Sorenskriveren opplyste imidlertid at han har fått informasjon (tingsvitner) fra begge disse tinglag. Ingen kjenner til en mann med dette navnet.
«Thi kjendes for Ret: Arrestanten Johannes Hansen Dahlen bør at hensættes til Arbeide i Christiania Tugthuus i 3, skriver Tre Maaneder, saa bør han og udrede alt af denne Action og af hans Arrest og Transport flydende Omkostninger.»
Rømmer fra transport til Kristiansand
I mai 1825 ble han sendt i jern og med vakt til tukthuset i Kristiansand. Etter 15-20 mil klarte han å rømme. Han fortalte til venner at vaktene ble drukne så han fikk låst opp fotjernene. I tingretten forklarte han at han ikke gjorde noe galt, han fikk ikke mat underveis, var sulten og rømte. Så dette var nødverge ifølge Johannes.
Sommeren 1825 «flakket [han] om i alle Berger» uten å være kjent der, så som Årdal, Hjelmeland, Solledal, Sauda, Røldal, Vinje, Tinn, i Hallingdal og nå sist i Setesdal. Så kom han tilbake til Sjernøy sogn Eideberget under Eide.
Johannes fanges igjen
I november 1825 gikk ryktene om at «den til Tugthuuset hendømte farlige Tyv der kalder sig Johannes Hansen Dahlen, som paa Tranporten til Tugthuuset undviget fra Vagten». Det gikk også rykter om at Johannes Hansen egentlig het Halvor Tollevsen og at han var fra en plass kalt «Korsveien» i Bø Prestegjeld i Telemark.
Johannes Hansen hadde søkt tilflukt hos husmannen Kjell Kjellsen Eideberget under Eide. 3 karer i nabolaget bestemte seg for å fange rømlingen.
De omringet huset til Kjell Kjellsen, kona Ingrid Torsdtr og sønnen Tor Kjellsen «en Dreng paa 13 a 14 aar», «kl 2 eller 2 ½ om Natten». En av karene gikk bort til vinduet og spurte om de hadde en fremmed person inne.. Kjell svarte nei. De forlangte deretter at det skulle tennes lys inne. Kjell svarte at det kunne de ikke, for de hadde ikke hadde «fornødne midler til at faae Ild». Oppfordringen ble gjentatt og så ble det tent lys inne, med det ble straks slukket. Det ble igjen spurt om det var en fremmed person i huset, men det nektet Kjell for. Han ba de gå til gården Eide for å hente knusk så de fikk tent lys. Kjells kone forlangte så å få komme ut, men ble nektet, for de var redde for at tyven også kunne komme ut og bli borte i mørket.
En av karene klatret opp på taket på huset for å hindre at tyven kom seg ut gjennom skorsteinspipa. Tyven gav seg til kjenne «henimod morgenen». Han truet med å skyte den første som kom inn døra med sin pistol. Når det ble lyst gikk de inn uten at han gjorde motstand. Han ble så tatt med til lensmann og fogd.
I etterfølgende vitneavhør kom det fram at en Tjerrand Olsen ved pinsetider året før hadde vært i Vinje i Telemark. Der hadde han gjenkjent Johannes Hansen Dale. Men folk der hadde kalt han Halvor Tollevsen fra «Korsveien» i Bø Prestegjeld. Halvor Kittilsen på en plass under Atletveit i Sjernarøy påstå han var 36 år fra Bø i Telemark og visste at Johannes Hansen egentlig het Halvor Tollevsen fra en plass i Bø kalt Korsveien. Denne Halvor Kittilsen giftet seg 1811 i Skafså med Gro Olsdtr. De flyttet til Sjernarøy omkring 1820.
I januar 1826 var det ekstrating på Jelsa. Her ble mange vitner avhørt og Johannes Hansen skulle transporteres til Bø «.. i Skue for hans Paarørende og Ungdoms Omgiengelse .. maae antages at være en mulig farlig Delinqvent».
I 1828 bekreftet høyesterett flere dommer i lokale straffesaker. [3]
Magla Knutsdtr tiltalt for «Tyvsmedviderie med den undvegne Livsslave Halvor Tollefsen». Kjell Kjellsen Eideberget og 10 andre «for at have huset, befordret og skjult ham, og for at have hælet med ham». De dømmes til bøter og 1-6 måneders straffearbeid på tukthuset i Kristiansand.
Halvor Tollevsen (aka Johannes Hansen) ble fanget – rømte og ble fanget igjen i Ryfylke. Han sendes forsommeren 1826 i jern til Bø i Telemark for der å bli dømt av sine egne sambygdinger.
Del 3 Forhør og rømming – Bø 1826
| Link til personer i databasen: |
| Halvor Tollevsen Krossvegen (Johannes Hansen Dale) |
| Magla Knutsdtr Atletveit |
| Fotnoter: |
| [1] https://www.digitalarkivet.no/rg10511405190263 |
| [2] https://www.digitalarkivet.no/rg10511212110083 |
| [3] https://www.nb.no/items/56f96470bc1fcaa9d6f1604ffff44350?page=3 |