Kriseår (1699 – 1812)

I tiden før 1815 er det spesielt 4 perioder som peker seg ut som kriseår. Her definert som år når det døde flere enn det ble født. Her er også 1732 tatt med pga et lokalt utbrudd av «Børnekopper».

1699

Dette året ble det begravet (Parenteret) 139 personer i Bø/Lunde. I årene før var det ca 35. Det ble døpt ca 45 i årene før. Omkring hundreårsskiftet bodde det her ca 900 personer med smått og stort. Dvs døde ca 15% av befolkningen dette året. Det var 20 skifter i Bø/Lunde i 1699, sammenlignet med et snitt på 4 om året de nærmeste årene.

Iflg kirkeboken var det «blodsott» som tok mange. Utbruddet varte fra påske til ut september. Dysenteri (blodsott, blodgang) er en smittsom, ofte dødelig diarésykdom som smitter ved at tarmbakterier overføres gjennom mat, vann og kontakt mellom mennesker. Navnet blodsott har sykdommen fått fordi den kjennetegnes av blodig diaré og noen ganger blodig oppkast, i tillegg til høy feber.

13. september Parenteret over Salige Thorvill Bøe, 53 aar, «som u-lycheligen falt udi Elfven neder paa Øen og der omkom 22 August ved middags-tiid effteratt hand i 5 uger hafde holdt ved sengen aff blodsott».

Av 11 giftemål dette året ble i alt 9 foretatt etter at sotten hadde gitt seg.

Ifølge Capellan Wille (i 1786) var det to botemiddel mot blodsott. «hvorimod man indtager Brændeviin med Krudt eller pulveriseret Teglsteen».

1732

I 1732 ble det gravlagt 51 personer, mot ca 34 i årene før og etter. 34 av de 51 var under 20 år. Det er notert «Børnekopper» ved 12 av disse. Det var trolig flere. Det var 2 utbrudd av «Børnekopper» dette året. Først i Lunde med 7 registrerte barn og så i Bø før jul med 5.

«Kopper» kommer av det tyske ordet «Pocken» eller byll.

Sykdommen startet med feber, hodepine og sterke smerter i ryggen. Så gikk det noen dager før de første røde prikkene viste seg i ansiktet, for deretter å spre seg over hele kroppen. Utslettet forandret seg til blemmer, litt mindre enn en ert, fylt med en uklar veske eller materie. Til slutt tørket disse inn og etterlot seg de karakteristiske dype kopparrene i huden som varte livet ut – dersom pasienten overlevde.. Det var 2/3 sannsynlighet for å overleve.

«Dom: 6te post Pascha Lunde
Par: over Anders Grinis
3de børn Mons Andersen
mort: d: 12 May gammel
6 aar og nogle maaneder
Mari Andersdaatter
mort: d: 16 April gammel
15 aar, Anne Anders
daater mort: d: 10 May
gammel 12 aar og 16 uger
Alle 3 døde i Børnekopper”

Forsøk med vaksinering mot kopper ble startet så tidlig som i 1730-årene. Men det var først i 1796 at det kom et gjennombrudd. Tidlig hadde man oppdaget at folk som stelte i fjøset, kunne bli smittet av kukopper. Disse fikk et lett sykdomsforløp og ble så og si motstandsdyktige mot “ekte kopper”. Vacca er ordet for ku på latin. Sykdommen kukopper heter vaccine. I mai 1796 gned han verk fra storfe med kukopper inn i sår på huden til åtte år gamle James Phipps. Seinere kunne en fastslå at gutten var blitt immun mot kopper.

Fra 1810 ble det obligatorisk å vaksinere seg mot kopper. Det var ikke mulig å gifte seg uten å være konfirmert. Og man ble ikke konfirmert uten å vise fram en attest på koppevaksine.

1738-46

I Bø/Lunde i perioden 1738 – 46 døde i snitt 53 pr år, sammenlignet med årene rett før, 22. I 1740 døde 78, 17 flere enn fødte, og i 1746 var det 85 døde, 9 flere enn fødte. Dette var dramatisk nok for Bø/Lunde, men det var andre sogn og områder der dødstallene i et eller flere år var opp til 4 ganger fødselstallene.

I likhet med andre land i Vest-Europa ble Norge hjemsøkt av en alvorlig demografisk krise først på 1740-tallet. Mye tyder på at Norge var det land som ble hardest rammet. Klimatiske forhold førte til avlingssvikt og matmangel som utløste epidemier som rammet en utsultet befolkning hardt. Uårene var i mange tilfeller utløst av vulkanutbrudd i fjerne strøk. (Sult eller sykdom? Hva var årsaken til den demografiske krisen i Norge først på 1740-tallet? Audun Dybdahl, 2014)

1781

I 1781 døde 167 personer og det ble født 102. Av 166 døde var 127 (76%) under 12 år og 95 døde i juli/august. Det ble ikke notert årsak i kirkeboken. 1780 var også et år med mange døde, 83. Snitt i årene før var i underkant av 50. Wille skrev i «Sillejords beskrivelse» at de på prestegarden dette året kun høstet 23 tønner, mot normalt 50. 1781 blir omtalt som en tørkesommer med sviktende avlinger. Det var trolig nervefeber (tyfoidfeber) som kom i kjølvannet av dette.

Hans Halvorsen på Storrønningen under Oterholt døde 26.7., 36 år gammel. I tillegg døde 4 av 5 av barna 18. – 27.7. Kona Ingeborg Andersdtr fra Pålskås og dattera Guro overlevde.

Halvor Rollevsen og Liv Gjermundsdtr på Eikjarud hadde giftet seg i 1771 og 6 av de 7 barna de hadde fått så langt levde våren 1781. 4 av de 6 døde mellom 6. – 23.7.

1808 – 11

I disse 3 årene døde det hhv 84, 134 og 141 personer, sammenlignet med et snitt på 68 i årene før. Befolkningstallet falt med 87. Det var da omkring 3 000 personer i Bø/Lunde.

Flåteranet i 1807 markerte starten på en svært vanskelig periode. Danmark og Norge havnet på Napoleons side i krigen og vi fikk blokade og krisetid. Konfliktene førte til stopp i handelen over Nordsjøen og ny blokade fra engelskmennenes side. Opprustning, krig og blokade førte til fullstendig kaos i økonomien til Danmark-Norge med skyhøy inflasjon og kredittnød.

De som hadde formuen sin i penger og verdipapirer, som mange embetsmenn, var ille ute. Mange som tidligere var velstående, gikk fallitt, mens de som var forgjeldet, som mange bønder og småkårsfolk, fikk kvittet seg med gjelda. Men det hjelper ikke å være gjeldfri, hvis det ikke finnes noe å spise.

Verdien på kuer hadde vært stabil på 9-12 riksdaler fram til 1806. Kun 6-7 år senere har verdien økt 15 ganger!

Høsten 1812 frøys kornet før det kom i hus på høsten i så å si hele landet. Hungersnød truet, og den engelske blokaden av norske havner gjorde det svært vanskelig å få korn fra Danmark inn i landet. Uenighet mellom danske og norske provianteringsmyndigheter forsinket arbeidet med å skaffe nødhjelp og gjorde ikke situasjonen bedre. Pengeverdien hadde blitt halvert siden 1806 og knappheten på mat gjorde at prisene på kjøtt og korn steg ekstremt. Sommeren 1812 gikk flere kornlaster tapt på vei fra Danmark og magasinene ble på nytt tømt for korn. Sildefisket dette året var igjen magert. Så førte kontinuerlig regn i juli–august til at korn- og potetavlingene ble ødelagt.

Tidlig på høsten 1812 kom kulden og mer regn slik at resten av kornet inkludert havren gikk tapt. Avlingssvikten gjaldt over hele landet. Mange steder lå snøen over staurene med umodent grønt korn. Som vinteren 1808–1809 gikk folk igjen mann av huse for å skave av barken av trær i store skogområder. Og folk ribbet barken av trærne for å blande i kornet. Særlig var bark fra furu og almetrær populært. I tillegg samlet man inn islandsk mose (også kalt brødmose) som også ble blandet med mel. All slik mose forsvant snart i store områder. Folk spiste også eikenøtter, bær, blader, ja til og med husdyrfôr. På vårparten stormet bønder offentlige kornmagasiner og private lagre i flere byer. Det var oppstand i blant annet Arendal, Kristiansand, Bergen, Molde, Kristiansund og i Trondheim, og på Toten, skjønt store sammenstøt ble unngått.

Et lokalt eksempel på direkte og indirekte konsekvens av denne kriseperioden finner vi på Uvdal.

Nicolai Benjamin Aall ble eier av både Uvdal og Øverland fra faren Nils Aall i 1777. Han solgte Uvdal til sin sønn, Eidsvollsmannen Jørgen Aall, for 4000 rdr. Jørgen Aalls eiendeler kom under hammeren som følge av krig, blokade og inflasjon. 29.6. 1819 var det tvangsauksjon over Uvdal på tingstedet Moen i Nesherad. Halvor Klason Grave fikk tilslaget på 4 160 rdr. Han flyttet til Uvdal.

Daværende leilending på Uvdal, Hans Torsteinsen og kona Gunhild Olsdtr, måtte da flytte. De hadde vært brukere på Uvdal siden omkring 1784. 9 av 10 barn var født der. Hans var sønn til Torstein Sigurdsen Nordadal i Nesherad og Ingeborg Tollevsdtr Vegheim. Gunhild Olsdtr var datter til Ole Pedersen og Gunhild Gunulvsdtr på Håtveit i Nesherad.

Link til personer i databasen:
Torvild Knutsen Bø
Anders Monsen Grini/Fjågesund
Hans Halvorsen Hasarud/Storrønningen
Hans Torsteinsen Nordadal/Uvdal