Fattigdom og legd i Saude og Nesherad – 1740-åra
Gammel lov og tradisjon
Fra de eldste tider var det familien og ætta som skulle ta seg av de som ikke klarte seg selv. Frostatingsloven på 1100-tallet hadde bestemmelser om at fattige skulle flyttes fra gård til gård. [1] Kirken skulle også gi sitt bidrag, ¼ av kirketienden (bondeluten) skulle tilfalle de fattige.
Verdige og uverdige fattige
De fattige ble inndelt i to hovedgrupper.
Gamle, syke, vanføre og barn uten forsørgere, som ikke hadde ættefolk som kunne hjelpe (de «rette/verdige fattige»)
Og så de friske og arbeidsføre som ikke hadde arbeid til å brødfø seg.
Den siste gruppen ble også omtalt som løsgjengere, tiggere eller betlere. Slike omreisende tiggere ble av myndighetene ansett som sløsing med «ledig» arbeidskraft og et ordensproblem. Løsgjengeri var ulovlig og kunne straffes med tvangsarbeid på tukthus (slaveri). [2]
Her er Kittilsens bilde på en dagligdags hendelse, der eldre fattige blir liggende utarmet, kanskje på vei mellom legds-gårder.
Ny lov 1741
Tukthusanordningen i 1741 var ment å forsterke arbeidet mot løsgjengeriet. [3] Det skulle etableres fattigkommisjoner i alle prestegjeld, der det ikke fantes fra før. Presten var gjerne formann og hadde med seg lensmann og 1 hjelper, gjerne en bonde fra en av rodene. Hver rode eller område skulle bestå av navngitte gårder som etter tur skulle gi de verdige fattige kost og losji (Legd).
Fattigkommisjonen disponerte også bygdas fattigkasse, som kunne gi tilskudd til fattige som bodde hjemme. Kommisjonen skulle møtes 2 ganger i året og fordele de kvalifiserte trengende på rodene. Når noen døde skulle de erstattes med nye verdige kandidater.
I Bø fikk Kapellan Bloch kritikk av biskopen for elendig fattigstell. Han tok dette alvorlig og strammet opp rutinene fra 1753. [4] Det sto ikke bra til i Sauherad heller.
Inntektene til fattigkassa kom fra (frivillig) skatt på de som hadde betalt inntekt; som husmenn, tjenere, soldater og hjemmeværende sønner/døtre. I tillegg kom frivillige bidrag og bøter fra rettssystemet. Menn skulle betale 8 skilling og kvinner 4 skilling pr år. Det viste seg vanskelig å kreve inn dette, restanselistene var lange.
De uverdige fattige eller tiggerne skulle utvises fra prestegjeldet. Dersom de hadde vært mer enn 2 år i bygda og arbeidet noe i denne perioden, så ble de akseptert som verdige fattige i bygda. En tigger som kom tilbake etter en advarsel/utvisning kunne arresteres og dømmes til straff på tukthuset.
Fattigkasse
En fattigkasse skulle ha tre adskilte låser og nøkler. I hvert sogn skulle det være en “Fattiges Casse” som skulle oppbevares i prestegården. De tre nøklene skulle fordeles én til prosten, én til fogden og den siste til presten (Tugthusanordning Cap V, paragraf 10). Prosten og Fogden fikk med dette mye reising for å åpne kasser omkring i prostiet/fogderiet, så denne regelen ble raskt endret slik at prest, lensmann og en medhjelper i hvert prestegjeld skulle ha hver sin nøkkel.
[Digitalmuseet: https://digitaltmuseum.no/0210211496417/skrin ]
Vanskelige tider
Det var økonomiske nedgangstider i perioden 1725 – 1743, noe som direkte rammet trelasteksport, gruvevirksomhet og jernverk. [5] Svingninger i aktiviteten ved Hørteverket og på Ulefoss, samt i tømmer/sagbruksaktiviteten i Skiensvassdraget førte også til at antallet omreisende tiggere kunne øke i perioder. [6] Bønder og husmenn ble indirekte rammet ved at de fikk mindre ekstrainntekter fra arbeid kjøpt av lokale jernverk, til tømmerhugst og fløting. Og så kom uårene på 1740-tallet på toppen av dette. [7] Problemene for de fattige ble med dette tidvis svært vanskelige, når «alle» hadde dårligere råd og mindre evne til å hjelpe.
Protokoller fra 1742
10. august 1742 skrev Fogden Joachim Schweder første siden i en «Gave bog» som det er bevart bruddstykker av: [8]
«Udi denne Gave bog for Seude Præstegjeld samt Næs Herret, lader Lensmanden Monsieur Poul Hendrichsen Post, og Præstens Medhjelpere eenhver selv indtegne, af de Folk i Sognet som ej ere indelt i lægd for Sognernes Fattige, baade Geistlige og Verslige, Civile og Militaire fra de Højeste Officerer til Fendricher inclusive, hvis de ville give dette Aar 1742 til de fattiges Cassa, efter den allernaadigste trykte Andordnings 5te Capites 9de Articels tilhold desligeste bemeldte Folkes fornemme Tjenere. Skulle nogen findes saa ubarmhjertig at de ikke vilde Contribuere noget til de Fattige og dette nyttife Verk, der er hensigtet til al Betleries afskaffelse, skal Lensmanden og Medhjelperne nøje agte , og udi denne Gave bog andføre deres svar og undskyldninger som undslaar sig for at give noget, til videre ligning af Prøsten og Fogden, hvormeget eenhver bør og kand betale – Seude Præstegaard d: 10 Aug: Ao 1742.”
Fogden og Sogneprest Enevold Steenblock signerte:
Denne «frivillige» ordningen fikk oppmerksomhet i 1742 – 43. Det første året ble betalt inn ca 35 riksdaler. Herav bidro sogneprest Steenblock med 12 selv, prestens søster Anne Katrine Corneliusdtr med 2 ort/mark 16 skilling og prestens stuepike Elisabet Larsdtr med 1 ort/mark 18 skilling. 16 bønder fra 8 roder bidro med ca 20 riksdaler og skolemester Rasmus Groll (før han døde) + 3 Hammersmeder ved Hørteverket med i alt ca 1 riksdaler. Men i de etterfølgende årene ble det protokollført at de frivillige bidragene enkelte år var null.
De som hadde tilknytning til Hørte Jernverk, og ikke lenger kunne forsørge seg selv, ble en belastning for de omkringliggende gårdene. Presten sendte klage til Fogden og mente jernverkseieren burde hjelpe sine egne arbeidere og ikke overlate det til bøndene omkring.
De fattige ble tidvis delt inn i 4 «klasser», avhengig av hva slags hjelp de trengte/kunne få. Noe av utbetalingene fra fattigkassa synes også å ha gått til bøndene som hadde tyngst pleieansvar.
* 1. klasse fikk full forpleining med legd
* 2. klasse synes å ha fått en kombinasjon av legd, penger og korn, kanskje med variasjon mellom årstidene.
* 3. og 4. klasse synes kun å ha fått penger og har bodd på 1 sted over lengre tid.
Det er lakuner i protokollene som gjør fullstendige oppstillinger vanskelig. I 1740-årene var det hhv ca 20, 15, 10 og 5 fattige i hver klasse i begge sogn. I alt ca 50 verdige fattige, av en befolkning på omkring 1 900. Det bør her nevnes at levekårene til de fleste husmannsfamilier var i beste fall på eksistensminimum. Og for mange bønder/leilendinger var det også som regel fra hånd til munn. Selv odelsbøndene på de minste gårdene hadde det tidvis vanskelig. Noe som kommer fram når enkelte arveskifter var falitt. [9]
Fattigkommisjon 1746
I Saude og Nesherad ble det 2. januar 1746 satt opp en plan for det kommende år for alle verdige fattige «legds-lemmer». I alt 26 personer skulle få dekket sine grunnleggende behov for mat og losji omkring på gårdene i prestegjeldet. Legds-lemmene var delt inn i 2 klasser; «1ste og 2dre Classe». 16 i 1. og 10 i 2. klasse. Det var behovet for hjelp som avgjorde hvilken klasse en person ble plassert i. Klasse 1 skulle få «fuld Forflegning» (forpleining). Dvs mat, losji, klær og trolig transport mellom gårdene. Klasse 2 synes å ha fått forpleining tilpasset eget behov, som kunne variere fra person til person. [8]
Nedenfor vises de første legds-lemmene pr klasse i hhv Saude og Nesherad, med plan for hvor lenge de skulle være på hver enkelt går og i hvilken rekkefølge de skulle være på gårdene.
Guri og Sibylla
Guri Bjørnsdtr skulle få forpleining 1. klasse og sammen med Sibylla Madsdtr med 2. klasse forpleining skulle de være på gårdene Holtan nedre hos Tollev i 1 uke, deretter på Bånhus hos Hans og Kjersti i 1 uke, så på Jongsås nedre hos Kittil 1 uke, Jongsås midtre hos Tomas i 5 dager og hos Ingebret i 2 dager, Jongsås øvre hos Jon og Bjørn i 1 uke, på Vegheim øvre hos Torstein og Rollev 1 uke og så avsluttes legd-runden på Vegheim nedre hos Hans og Gunder med 1 uke. I alt dekker legd-runden 7 uker. Så begynner legd-runden for Guri og Sibylla forfra igjen.
Guri ble født i 1667 og 79 år gammel i 1746. Hun var datter til Bjørn Sigurdsen og Kjersti Hansdtr på Jongsås nedre. Og var trolig enke etter Arne Bjørnsen fra Teksten/Jongsås. De hadde 1 gjenlevende barn, Aslaug på plassen Kåsa under Jongsås.
Hun døde 1 år senere i januar 1747 og er nevnt i protokollen også i 1742, da hun fikk 1 ort/mark og 8 skilling til jul.
Hun eide ikke mer enn klærne hun hadde på seg og
det hun hadde i korga si. Hun har nå pakka sakene sine
og skal videre til neste gård.
(Foto: Østfold fylkes bildearkiv)
Sibylla Madsdtr født ca 1691, i Holla og var ca 55 år gammel i 1746. Hun hadde trolig ei søster Torbjørg som kom fra Holla. Hun fikk kirketukt (publique absolution) i Holla kirke 2. april 1730 fordi hun hadde et seksuelt forhold utenfor ekteskap (leiermål) med en gift mann Nils Andersen Strand.
Han bodde i et leid hus under Jernverket på Ulefoss. De ble begge stevnet på bygdetinget på Romnes i Holla 7. februar 1731. Nils med trussel om inndragning av hele hans formue. Nils og kona Anne Kristoffersdtr hadde ikke noen eiendeler, og det ble opplyst på tinget at Nils nå var bortreist.
Sibylla døde i juni 1748. Hun er nevnt i protokollen også i 1742, da hun fikk 1 ort/mark og 8 skilling til jul.
Legds-seddel
Legds-seddelen (utdrag) til Guri Bjørnsdtr:
Under vises transkripsjon av hele seddelen:
Iste Classe
Guri Biørnsdatter
Af Seude = Hoved Sogn
Eftter Hands Kongelig MajtsAllernaadigste Befaling, ved Tugthuus- Forordningen af 2 Dec. 1741 bliver Guri Biørnsdatter; som af den Iste Classes Fattige i Seude = Hoved = Sogn. Herved anvist, for indeværende Aar, at nyde underholdning til fuld Forflegning hos følgende Lægs = Brødre, eftter neden andførte og af Sogne = Commissionen d: 9 Dec: 1745 reglerede, og for dette Aar fastsadte Inddeeling:
| Holten N | Tollef | 1 Uge | |
| Baanhuus | Hans og Enchen | 1 Uge | |
| Edingsaas N | Kittil | 1 Uge | |
| Edingsaas M | Engebret | 5 Dage | |
| Edingsaas Øfre | Jon og Biørn | 2 Dage | 1 Uge |
| Wejum Øfre | Tosten og Rollef | 1 Uge | |
| Wejum Nedre | Hans og Gunner | 1 Uge | |
| Sum | 7 Uger |
Og maae benæfnte Guri Biørnsdatter, Gaard fra Gaard, efter Lægs = Inddelens lydende, forfleges hos Enhver Lægs = Broder og naar hun i dend andførdte Orden, har været Roden igiennem til dend sidste Lægs = Broder, har hun igien at begynde paa dend første, og bliver da iligemaade ved udi samme Orden.
Forflegningen, (eftter enhver Lægs = Broder Leylighed) nyder hun, dend andsatte Tiid, enten udi vedkommendes Huuse, eller og, om hun ey er saa frisk, maae hende, udi Ugens Begyndelse, tilsendes Mad, som kand være nock til fuldkommen Underholdning til samme Tiid, da eller i vidrig fald, til saa meegen Mad, hos vedkommende, eftter Stiftets Ordre af 7 Jan. 1743, straxens maae skee Udpandting. Mens er det hende derimod under Straf eftter Tinghuus Forordningens 6: Cap: 3: Art: aldeles forbudet, at betle hos Andre, ligesom og Lægs = Brødrene, efter samme Forordnings 6: Cap: 2: Art: under Straf forbrydes, ey anden, Indsat yde deres Almisse, end til de fattige Lemmer som dem af Commissionen vorder anviiste.
Seude Præstegd: d: 2 Januar
1746 ESteenbloch
Rode 1 i Saude Hovedsogn
2 ektepar blant legds-lemmene
Lars Knutsen fra Moen under Flathus (1679 – 1756) og Liv Hansdtr fra Gvarv under Lindheim (1667 – 1757) giftet seg i 1706 og bodde på Dyrud søndre. Han var 67 år og hun 79 år i 1746. De fikk 2 barn, 1 av de fikk etterkommere. I manntallet 1730 står det at han er «strebsom noch, men armod stedse fatt denne Mand». Ekteparet er nevnt i fattig-listene andre år også.
Lorens Andersen (ca 1666 – 1752) og Kjersti Jørgensdtr (ca 1683 – 1746) fra Hørte-verket var hhv 80 og 63 år gamle. De var mye og alvorlig syke og fikk jevnlig sykebesøk av presten i årene etter 1742. Kjersti døde allerede i juli 1746. De hadde 4 barn sammen og Lorens 1 barn til fra et tidligere forhold. Ekteparet er nevnt i fattig-listene andre år også.
2 av legds-lemmene var vanføre
Åse Eilevsdtr (1718 – 1807) fra Bakken under Sunde mellom, var 28 år i 1746. Hun var datter til Eilev Brynildsen og Kari Pedersdtr. Iflg manntallet 1730 var hun vanfør. I 1762 er det notert: «Et krøblet Qvinde Mennische Er foruden Arm og Fattig saa gandske elendig at hun ei kand gaa i frem ved tvende Krøkker, og er af Sognets fattige, der nytt Kost og fuld ..». I 1801 og 1807 står det at hun var «legds-lem».
Torkild Larsen (1704 – 1746) fra Kolhaug under Lindheim søndre var 42 år i 1746. Sønn til Lars Torkildsen og Mari Jensdtr. Torkild er nevnt som vanfør i 1730, og døde allerede i august 1746. Faren bodde da på Buøya under Lindheim nordre.
Legdslemmer og turnus på gårder 1746
Under vises en transkripsjon av tabellen med alle legds-lemmer og turnus på gårdene:
Seude Hoved = Sogn
| 1ste Classe | 2den Classe | [Gaard] | [Gaardmand] | [Tid] |
| Guri Biørnsdtr | Sibille Madsdtr | Holten Nedre Baanhuus Edingsaas N Edingsaas M Edingsaas Ø Edingsaas Ø Wejom Ø Wejom M | Tollef Hans og Kisti Kittil Thomas Engebret Jon og Biørn Tosten, Rollef Hans, Gunner | 1 Uge 1 Uge 1 Uge 5 Dage 2 Dage 1 Uge 1 Uge 1 Uge |
| Aschiær Rennefet | Ingebor Pedersdtr | Wejom N Wejom N Haugh Kuslungen Grippenstad Braarud Hofsrud Seude W Seude Østre Klewer Wannæs | Lars og Ole Tosten Aasse Gunner Hans Tollef Jon Anund Kystol Kittil, Anund, Anne Ole | 1 Uge 3 Dage 2 Dage 3 Dage 3 Deg 2 Dage 2 Dage 1 Uge 1 Uge 1 Uge 1 Uge |
| Ronnou Siwertszd | Torbiørn Michelsen | Rui Hem Søndre Dahle Hem Nordre Hem Lille Boldager Hauckedal Ulleberg Hoxerud | Peder Hans Anne Lars Christen Hans Aaste Peder Ole | 1 Uge 5 Dage 2 Dage 1 Uge 2 Dage 2 Dage 3 Dage 1 Uge 1 Uge |
| Anders Larssøn | Helge Olsd | Juxe Andengaard Gutto Jensie Kallejord Roust Hogholdt Søgaarden | Knud Ole Lars og Peder Halvor Ole Brynuld Ingebor Knud | 1 Uge 1 Uge 1 Uge 1 Uge 1 Uge 1 Uge 1 Uge 1 Uge |
| Kari Nielsd | Arud Klewerud Kicka Woltvedt N. Woltvedt S. Stenningen Holte | Lars Halvor Sigur Hans og Harald Brugerne Tosten Tollef og Jon | 1 Uge 5 Dage 2 Dage 1 Uge 1 Uge 1 Uge 1 Uge | |
| Aase Ellefsd | Tweten Sundzvalen Lille Tweten Sunde N. Sunde. M. og S. | Rollef Sven Tosten Niels Rollef og Jon | 1 Uge 1 Uge 2 Dage 5 Dage 1 Uge | |
| Hans Siwertsen | Anne Siwertsd | NoreGute Svalestuen Fladhus Lowald N. Lowald Øfre Roholdt Smidtzvalen | Anne Gunlek Tosten Rollef Tosten Anders Jørgen og Ole | 1 Uge 1 Uge 1 Uge 1 Uge 5 Dage 2 Dage 1 Uge |
| Mari Pedersd | Guri Wetlesd | Dahle Aase Aase Walen Øfre Moen Aanaas Ryntved Haukewig Walenæs Ottersnæs | Halvor og Jon Jon Kittil, Ole Ole Christen Knud Gunner Anund, Anders Ole Peder | 1 Uge 3 Dage 4 Dage 1 Uge 1 Uge ½ Uge ½ Uge 1 Uge 1 Uge 1 Uge |
Annexet Næs
| 1ste Classe | 2den Classe | [Gaard] | [Gaardmand] | [Tid] |
| Anne Sigbiørnsd | Gunne Hansd Mari Sørensd | Gurestad Folgedal Holte Aaraas Jernæs Aarnæs S. Aarnæs N Norendal | Torbiørn Gunne Gregar og Rollef Brugerne Halvor Torgrim og Jon Rolf Opsidderne | 4 Dage 3 dage 1 Uge 1 Uge 1 Uge 1 Uge 1 Uge 1 Uge |
| Peter Dahlius | Gunild Olsd | Hitterud Haatved Haatved Leqvam Ewie Søndre Ewie Nordre | Siri og Samuel Knud Kittil og Ole Tosten Johannes Aslak og Siwert | 1 Uge 1 Uge 1 Uge 1 Uge 1 Uge 1 Uge |
| Ingri Madzd | Torchild Larssen | Sætre Sætre Solverud Kisse Kisse Berge Berge Stenersrud Dyrud S. | Gunlek Helge Peder Helleck Anund Torgrim Jon Kari Torgrim | 4 Dage 3 Dage 1 Uge 1 Uge 1 Uge 1 Uge 1 Uge 1 Uge 1 Uge |
| Lars Dyrud Liv Hansd | Gunnem N. Gunnem M. Gunnem Ø. Bergen Bergen Holten Øfre Holten Øfre Holten Øfre | Hans, Aslak, Halvor Even og Tron Niels etc. Jon Ole Jonsen, Ole Hans: Knud Niels Kystol og Anund | 1 Uge 1 Uge 1 Uge 1 Uge 1 Uge 1/3 af 2 Uger 1/3 af 2 Uger 1/3 af 2 Uger | |
| Lorentz Andersen Kisti Jørgensd | Lindem N. Lindem N: Lindem S. Nyhuus Præstholdt Hesthaug Hesthaug Kaasine | Kittil Tollef og Erick Frue Hals Niels og Christen M: Langloe Christopher Lars Anders | 1 Uge 1 Uge 1 Uge 1 Uge 1 Uge 3 Dage 3 Dage 1 Dag | |
| Kisti Olsdtr | Næs Nordre Næs Søndre Næs Søndre Næs Søndre Kirckestue Kirckestue Østgaarden/ Langejord Westgaarden | Even Arendt Søren Svennung Niels Hyll Niels Opsidderne Peder | 1 Uge 3 Dage 2 Dage 2 Dage 3 Dage 4 Dage 1 Uge 1 Uge |
| Fotnoter: |
| [1] Sosialhjelpen blir til, norsk sosialpolitikk 1740 – 1920, Anne-Lise Seip |
| [2] Et spørsmål om verdighet, En undersøkelse av drivkreftene bak opprettelsen av tukthuset i Christiania 1741, Ellen Sofie Sevaldrud, 2001 |
| [3] Anordning om Tugthusets Indrettelse …; https://www.hf.uio.no/iakh/tjenester/kunnskap/samlinger/tingbok/lover-reskripter/Tukthusforordningen/tukthusanordningen.pdf |
| [4] Bø-soga I, Kultursoga, Gunnar Lunde, 1972, side 198 |
| [5] Norsk økonomisk historie 1500 – 1970. Band I 1500 – 1850, Ståle Dyrvik, Side 89 |
| [6] Slekt i midtre Telemark: ”Inn- og utflytting Sauherad», https://www.simt.no/historier/inn-og-utflytting-sauherad/ |
| [7] Slekt i midtre Telemark: ”Kriseår 1699 – 1812», https://www.simt.no/historier/krisear-1699-1812/ |
| [8] Sauherad forsorgsvesen (IKA Kongsberg): IKAK/0822311.1/D/L0001 Kristiania Tukthus, Innkomne skriv, rapporter og regnskap (Statsarkivet): https://www.digitalarkivet.no/db60123118000110 |
| [9] Slekt i midtre Telemark: ”Korn og jordleie»: https://www.simt.no/historier/korn-og-jordleie/ |