De ukonfirmerte tjenestedrengene Kittil Tollevsen og Ole Halvorsen var i 1806 anklaget for crimen bestialitatis på bygdetinget i Heddal. Dersom de ble funnet skyldige, var strafferammen at de kunne brennes levende. Seksuell omgang med dyr er fortsatt ulovlig og straffbart. (1)
Ole Halvorsen og Litago
13 år gamle Ole Halvorsen var høsten 1805 tjenestedreng for Lars Jonsen, husbonden på Hovdejord i Heddal. Noen dager etter Korsmesse (2) passet Ole på kuene på det slette jordet ved Heddalsvannet, mellom husmannsplassene Hegg og Tollevsrud. (3) Det var litt før middagstid (4) at husfrua på Hovdejord, Helge Gregarsdtr, så Litago ligge på bakken med Ole sittende bak, med beina på hver side av kua.
Da hun kom nærmere så hun at han beveget seg fram og tilbake. Han hadde dratt ned buksene sine på lårene. Helge Gregarsdtr går ned og drar Ole Halvorsen bort fra Litago og gir han noen ørefiker.
Dette ble starten på en omfattende rettsprosess, med tilsvarende beskyldninger mot flere. Saken bestod etter hvert av omkring 200 sider håndskrevne saksdokumenter, i tillegg til det som ble ført inn i Ekstrarettsprotokollen. (5)
Sogneprest Crøger får innrømmelser og beskyldninger
Lars Gunleksen «Tyvodden» var sammen med Ole Halvorsen natta etter at Ole ble oppdaget av Helge Gregarsdtr. Da fortalte Ole at han hadde hatt «omgiengelse» 2 ganger med Litago. Men detaljene om hvordan dette gikk til fortalte han ikke. Videre fortalte han at han hadde sett hvordan Jon Andersen Bergskot i Smedstuldalen (6) og Kittil Tollevsen, på Hovdejords jorde nede ved Heddalsvannet, hadde gjort det samme. Han ga detaljert beskrivelse av dette.
Lars Gunleksen ba Ole Halvorsen fortelle sannheten i alle detaljer når han dagen etter skulle gå til sogneprest Johannes Crøger. Ole dro til presten og fortalte historien sin. Dagen deretter var Lars Jonsen og Helge Gregarsdtr fra Hovdejord hos sognepresten og fortalte det de hadde sett og hørt. Lars Hovdejord var skeptisk til beskyldningene Ole hadde, spesielt mot Jon Bergskot.
Kittil Tollevsen og Marikold
Kittil Tollevsen var 16 år og hadde innrømmet omgang med blant annet kua Marikold på omtrent samme sted som der Ole Halvorsen hadde blitt avslørt. Han ga en svært detaljert forklaring som stemmer med Ole Halvorsens observasjon.
Rettsprosess i Heddal
Så gikk turen til lensmann Hans Gregersen på Klokkarud. Her ble Ole Halvorsen satt i fengsel og avhørt. Jon Bergskot og Kittil Tollevsen ble nok også tatt inn til avhør raskt, men kun Kittil ble arrestert i tillegg til Ole Halvorsen.
14. oktober 1805 mottok Amtet og Sorenskriver Wessel anmeldelsene av Ole Halvorsen og Kittil Tollevsen fra lensmannen i Heddal.
I desember ble Kittil Tollevsen forhørt i 10 dager. Ole Halvorsen i 9 dager. I januar 1806 ble det innkalt vitner til avhør. Fogden Thornsohn hadde forberedt en lang liste med spørsmål til både de tiltalte og vitnene. (7)
Bak lukkede dører
Bak lukkede dører ble retten satt på lensmannsgården Klokkarud i Heddal 18. februar 1806. Drengene Kittil Tollevsen og Ole Halvorsen var begge tiltalt for crimen bestialitatis. Kittil var i tillegg tiltalt for tyveri. Det var Sorenskriver Wessels fullmektig Ole Nilsen Møller som ledet møtet. Som meddomsmenn hadde han Jon Jonsen Spærud og Ole Olsen Spærud. Kun 1 vitne eller 1 av de tiltalte ad gangen var inne i lensmannsstua. Forklaringene til de tiltalte og over 20 vitner ble lest opp og tillegg og endringer ble protokollført.
22. februar var det et nytt møte for et vitne som var syk 18. februar.
26. mars og 28. april var det innkalt til møter der dommen skulle leses opp, men nøkkelpersoner var forhindret og saken ble utsatt.
27. mai 1806 ble dommen avsagt på lensmannsgården Klokkarud. Igjen bak lukkede dører. Denne gangen var meddomsmennene Gregar Halvorsen Holla, Ole Torgrimsen Smedsrud, Torkild Torkildsen Holla og Torgrim Sondresen Holla.
De tiltalte
Kittil Tollevsen var født 1789. (8) Familien ble av flere vitner omtalt som svært fattige husmannsfolk. Kittil hadde rykte på seg for å stjele. Selv om han bare var 16 år hadde han flere år reist rundt som «Betler» (tigger) både i Heddal og nabobygder. Der han fikk tjeneste var han kun i korte perioder.
Foreldrene var vitner i rettsaken og forklarte at de hadde gitt Kittil den oppdragelse som deres «Fattige Evne har tilladt».
Han var også tiltalt for 2 tyveri.
Gunhild Olsdtr fra Kaste under Strand ble for et par år siden frastjålet en ost. Kittil hadde blitt sett løpende fra stedet. Det meste av osten ble senere funnet i et kvernhus. For dette ga Kittils far ham juling.
Jon Jonsen Ramberg ble 2 år tidligere frastjålet 2 knespenner i sølv. Dette innrømmet Kittil aldri.
Ole Halvorsen var trolig født 1792. (9) Familien omtales også som svært fattige husmannsfolk. Men de hadde godt rykte i bygda som ærlige og rettskafne.
Ole Halvorsen hadde også rykte på seg som en fattig, men ærlig gutt.
Norsk lov i 1805
I 1805 var norsk lov var en samling av tidligere lover og forordninger. Kong Christian V straffelov fra 1687 var gjeldende i denne saken. Straffene som beskrives i 1687 var ofte harde (dødsstraff, lemlestelse, æres straffer). Utover på 1700-tallet ble de harde strafferammene sjeldnere brukt. De humanistiske strømmene i Danmark-Norge finner vi også reflektert i dommen i Heddal 27. mai 1806. Men det var ulike tolkninger av dette blant jurister.
Strafferammen for både Kittil Tollevsen og Ole Halvorsen var å bli brent levende på bålet. Eventuelt først halshugget og så brent på bålet.
Dommen på bygdetinget
«Til Borgersamfundets Vel og Vedligeholdelse bleve straffe-love bestemte for handlingene der vilde have Enkeltes eller det Heles Fornæmmelse, Ødelæggelse eller Opløsning til Følge»
«En Forbrydelse af dette Slags hvis skadelige Følger formedelst dens blotte Kundgjørelse, er uberegnelig for det almindelige Vel, synes derfor at fordres at Staten søger sig betrygget for samme Udbredelse»
Begge de tiltalte var unge og ble omtalt som barn. Både Ole og Kittil kom fra fattige husmannsfamilier og hadde vært gjetergutter for kuene på Hovdejord. De hadde blitt sett og avslørt i sine syndige gjerninger, og hadde også innrømmet sin omgang med kuer. Tross sin unge alder ble de ihht rettspraksis ansett som strafferettslige ansvarlige. (10)
Retten i Heddal la stor vekt på Oles og Kittils unge alder. Og at de med sin fattige husmannsbakgrunn hadde blitt eksponert for «Dyrenes parring» og at deres mangelfulle oppdragelse var en hovedårsak til ugjerningene.
Kittil Tollevsen ble nok ansett som inspirator for Ole Halvorsen. Helge Gregarsdtr hadde ikke sett om Ole hadde sitt «Mandlige Lem» inne i kua. Han hadde heller aldri innrømmet akkurat det. Denne «detaljen» skulle vise seg å gi store utslag når straffen skulle bestemmes.
| «Efter dette kjendes for Ret: 1 De tiltalte Ole Halvorsen og Kittel Tollefsen, bør for deres forøvede Omgang mod Naturen hensættes til Arbeide og Forvar i Aggershuus Stifts Tugt og Manufactur-Huus, den første i 6 Aar og den sidste for Livstid. 2 Tiltalte Kittel Tollefsen bør, for de af ham forøvede Tyverier pidskes af Slutteren med Riis, og betale Igjeld til afdøde John Johnsen Rambergs Børn, 1 Riksdaler 72 Skilling og til Gunnild Olsdtr Kastet 4 Skilling” |
Avsluttende rettsprosess
7. juli 1806 ble saken behandlet i «Aggershus stiftsoverret» i Christiania. Dommerne her hadde andre tolkninger av handlingene. Straffene ble endret. Kittil ble dømt til «Baal og Brand» for hoved tiltalen, og skulle fortsatt betale erstatning for tyveriene som fastsatt på bygdetinget. Det var nå Ole som skulle piskes med ris, han skulle ikke på tukthus.
4. september 1806 ble saken behandlet i «Højesteret» på Christiansborg slott i København. (11) Her ble vedtaket fra stifts-overretten bekreftet. 11 dommere var enstemmige om dette. Siden det nå var snakk om dødsstraff, ble saken rutinemessig sendt videre til Kongen.
3. Oktober 1806 ble Kittil benådet av Kongen, dvs Det Kongelige Danske Cancellie på vegne av Kongen. Benådningen ble bekreftet samme dag. Kong Christian VII var sinnssyk, så det var i praksis Kronprins Fredrik (VI) som hadde makten. (12)
| Allerunderdanigst Forestilling om Strafs Formildelse for begaaet crimen bestialitatis Ved Høyesterets Dom af 4de Septbr d. Aa. er Kittel Tollefsen af Næs Herred i Bradsberg Amt, for begaaet crimen bestialitatis, dømt til at straffes med Baal og Brand. Af den fra Høyesterets Secretæriats indkomne Berætning om denne Sag, erfares det, at Tiltalte er under Sagen bleven overbeviist om at han, ved Mikkeldagstider afvigte Aar, da han var hiemme hos sine Forældre for at besøge dem, har ude paa Marken havt legemlig Omgang med en Koe, og da han saalædes har consumeret det Delictum som N: L: 6-13-15 omhandler, saa have de Høyesterets Tilforordnede, der i Sagen have voteret, anseet det uden for al Tvivel at den Straf som fornævnte Artikel fastsætter, maae paa ham Stricto jure blive at anvende. Derimod have de tillige lovet, at Deres Majestæt i Sagens Omstændigheder vil finde Anledning til at eftergive Tiltalte den idømte Straf, imod at han hensættes til Tugthuus Arbeide paa Deres Majestæts Naade, paa følgende Grunde: 1, Forbryderen var meget ung og blot i sit 16 Aar, da han begik forbrydelsen. 2, han er opdraget i raae Vankundighed af slettænkende Forældre, og har fra Barndom af ført et omflakkende liv, under hvilket hans Oplysning aldeles er bleven forsømt, han er ikke bleven Confirmeret, og det lader sig med Vished inferere, at han ikke har kiendt de Plikter han overtraadte, eller indseet de afskyelige og for det oplyste og sædelige Mænnæske oprørende i den begagne Forbrydelse. Med hensyn til disse af Høyesteret anførte Formildelsesgrunde formener Cancelliet ligeledes, at Delinqventen qvalificerer sig til Benaadning, hvorfor man i dybeste Underdanighet vover at indstille: At den forneævnte Kittel Tollefsen idømte Straf maa ham eftergives imod at han hensættes til Tugthuus Arbeide paa Deres Majestæts Naade. Det Kongelige Danske Cancellie den 3 October 1806 allerunderdanigst, Low, Knudsen, Bülow, Monrad, Berner, Lassen |
Postludium
Kittil Tollevsen døde på tukthuset i 1809, gravlagt 16. februar. (13)
Ole Halvorsen var i tjeneste på Flåterud i Heddal når han ble konfirmert den første søndag etter Trinitatis (4. juni) 1809. Han sto som nr 43 av 46 blant guttene. (14) Kanskje ble han med dette tilgitt av Sognepresten og folk i Heddal?
| Fotnoter |
| (1) Det har vært straff for omgang med dyr så langt tilbake vi har skiftelige kilder. I Bibelens gamle testamente (Første Mosebok) brukes historien om gudløsheten i Sodoma og Gomorra som skrekkeksempel. Handlinger man mente var mot naturen, ble etter hvert beskrevet som sodomi. Christian Vs Norske Lov fra 1687 straffet sodomi med døden, ofte beskrevet som “baal og brand”. Denne strafferammen varte til 1842. Men tildelt straff ble mildere over tid. I perioden fra 1687 lå ofte forskjellen på dødsstraff og straffearbeid i detaljene fra selve handlingen. Fram til 1972 var strafferammen 1-3 års fengsel, og var behandlet i straffeloven. Lenge var det samme straff for homofili mellom menn. I dag er seksuell omgang med dyr fortsatt straffbart, og behandles i dyrevernloven. Strafferammen er 1 års fengsel. Fra 1. mai 2026 er loven skjerpet/utvidet til også å inkludere dyreporno, dvs det er ulovlig å produsere, tilby, formidle eller tilgjengeliggjøre materiale som viser seksuelle overgrep mot dyr. |
| (2) Korsmesse – faste datoer hvert år. 3. mai og 14. september. Katolske helligdager. |
| (3) Tollevsrud – var en husmannsplass uten jord. Kanskje var dette navnet på plassen før den senere ble kalt Hovdejordstaaen og til slutt Hegg? Takk til Ragnhild Kaste Kaasa i Notodden Historielag for gode innspill. |
| (4) Middagstid – dvs midt på dagen ca kl 12 – 13, når dagens hovedmåltid ble spist. |
| (5) Nedre Telemark sorenskriveri, AV/SAKO-A-135/F/Fc/Fca/L0001: Ekstrarettsprotokoll, 1802-1811, s. 269 – 288 https://www.digitalarkivet.no/rg10311406230274 |
| (6) Smedstuldalen – det står «Smedsruddalen» i rettsprotokollen, med det rette skal npk være «Smedstuldalen». |
| (7) Hverken tidlige forhør eller Thornsohns spørsmål og nedskrevne svar er gjengitt i Ekstrarettsprotokollen. Kun dersom tiltalte eller vitner har endringer og tillegg tas med i protokollen. |
| (8) Kittil Tollevsen – var sønn til Tollev Kittilsen fra Roheim under Lindheim, på heia mellom Bø, Sauherad og Heddal, og Aslaug Olsdtr fra Torekåsa under Østerli i Bø. De bodde i 1805 på Tollevsrud under Hovdejord. Tollev var husmann uten jord. |
| (9) Ole Halvorsen – trolig født på Storli i Jondalen nord for Kongsberg, trolig sønn til Halvor Jonsen fra Gvammen i Tinn og Bergit Olsdtr fra Skia. Familien bodde i 1805 på Tinnesand under Waala i Heddal. Foreldrene til Ole var ikke vitner og er heller ikke navngitt i rettsprotokollen. |
| (10) Strafferettslig lavalder – Dette var en individuell vurdering gjort av retten i hver sak og ikke en lovfestet alder. I 1842 ble alderen lovfestet til 10 år. |
| (11) Højesteret, DRA/A-0009, 1806 https://www.digitalarkivet.no/rg20100512690867 Avskriftsamlingen, AV/RA-EA-4022/F/Fc/L0136: Innstevnte norske saker, 1801-1807, s. 516-517 https://www.digitalarkivet.no/rg10051005211264 |
| (12) Danske Kanselli 1800-1814, AV/RA-EA-3024/H/Hf/Hfa/Hfab/L0007: Forestillinger, 1806 https://www.digitalarkivet.no/da20121106620715 |
| (13) Kristiania tukthusprest Kirkebøker, AV/SAO-A-10881/F/Fa/L0001: Kirkebok for Kristiania tukthus menighet, 1758-1828, s. 112-113 https://goto.digitalarkivet.no/kb20061010010630 |
| (14) Heddal kirkebøker, AV/SAKO-A-268/F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. I 4, 1784-1814, s. 124 https://www.digitalarkivet.no/kb20061211330034 |