Bondesoldatene var ryggraden i det norske forsvaret på 1700-tallet. Offiserene kom gjerne fra de øvre samfunnslag. Det Bøheradske kompani hadde 2 offiserer, 4 under-offiserer og 100 soldater.
Konflikter 1730 – 1800
Midt på 1700-tallet var det 30 000 soldater i Norge. 70-80% av statsutgiftene var knyttet til forsvaret. Denne perioden blir betegnet som fredelig, til tross for eller på grunn av den betydelige opprustningen? (1) (2)
Dype spor etter den store nordiske krig (1700 – 1721) og danske ambisjoner om å gjenerobre tapt territorium på 1600-tallet var noe av årsaken til dette.
1743
Et tronskifte i Sverige førte i 1743 til at alt som kunne mobiliseres i Norge ble satt i beredskap. Beredskapstjenesten (kalt den første tyttebærkrigen) skjedde i en periode med uår og hungersnød, så mange soldater døde uten at det var krigshandlinger.
1758 – 1763
Mellom 1758 og 1763, under den europeiske sjuårskrigen, ble det sendt en vaktstyrke på 24 000 mann til Slesvig-Holstein, omkring halve den norske hær deltok her. Hver 5. norske soldat døde der.
1788
I 1788 angrep Sverige Russland. Danmark-Norge hadde en allianse med Russland, og det ble derfor erklært krig mot Sverige. 10 000 norske soldater rykket inn i Bohuslän og vant et «slag» (kalt den andre tyttebærkrig) ved Kvistrum bru. Kun 8 norske soldater ble drept i trefningene. Mellom 1 500 og 3 000 norske soldater døde av kontinuerlig høstregn, sykdom og dårlige sanitære forhold.
Soldatlivet i fredstid
Bondesoldatene var i denne perioden i hovedsak utskrevne, kalt nasjonale soldater. Det fantes ingen alminnelig verneplikt i Norge. Byene var fritatt, slik at det bare var på bygdene at unge karer ble utskrevet til militærtjeneste. Men de som gjorde annen nyttig innsats, som å arbeide i bergverk eller frakte reisende over Filefjell, var fritatt.
En reservestyrke (Landvern) ble etablert i 1742. Den var mindre trent enn de nasjonale soldatene. Men det var denne reservestyrken som bidro til at hæren ble doblet i antall omkring 1750. Omkring hver 10. mann var innrullert. Landvernet ble oppløst i 1764.
Fra hver legd, som skulle bestå av to fullgårder eller tilsvarende, skulle det i krigstid plukkes ut og utrustes 2 karer som kunne være født eller ha tjeneste der. Han skulle tjenestegjøre som soldat i ni år. Hvis det ikke fantes noen egnede karer i legda, skulle soldat(kvoten) tas fra en annen legd som var bedre forsynt med ungt mannskap.
Gårdbrukere slapp unna
Dersom soldat-kandidaten var odels-bonde eller leilending på en gård, skulle han normalt strykes fra listene. Bøndene skulle sørge for at gårdene fortsatt var i stand til å produsere mat og betale skatt.
Det var ulik praksis hvor ofte soldatene skulle eksersere lokalt. Det kunne være inntil 10 ganger i året, gjerne på kirkesøndager. Med eksersering i nærheten av kirken. Fra 1774 skulle soldatene trenes seks dager om våren og seks dager om høsten. Det kunne i tillegg være årlige regionale general øvelser i samordnet forsvar eller angrep. Hver soldat kunne betales inntil 1 riksdaler i året.
Privilegier
Soldatuniformen ga soldatene en viss status. Det samme gjorde retten til å sitte øverst ved bordet i selskap. Men det viktigste privilegium var frihet for straff for første leiermål (samleie utenfor ekteskap) For sivile var straffen for første leiermål 12 riksdaler. Det var høyere offiserer som kunne tenke seg straffefrihet for de 3 første leiermålene.
Verving av soldater
Verving av soldater (Gevorbene) til leiesoldater kunne etter 1739 skje ved at utskrevne/nasjonale, eller kandidater fra legdene som ikke var utskrevne, kunne tilbys lønn og få mer profesjonell opplæring. Hver kompanisjefene hadde 140 riksdaler til disposisjon for å gi soldater vervingspenger. Vervingstiden var fra 9 til 14 år. Dette skapte til dels store hull i troppene av nasjonale soldater.
Det Bøheradske kompani 1784
Det Bøherredske kompani hentet soldater fra Seljord, Bø og Sauherad. Kompaniet, under ledelse av «Capitain Palludan», var en enhet i det «Andet Smaalenske Nationale Infanterie Regiment». (3)
Offiserer og under-offiserer
| Kaptein Fredrik Kristiansen Paludan Fredrik Paludan (1733 – 1796) var sønn til sorenskriver på Ringerike Kristian Mikkelsen Paludan og Anne Magdalena Ramm. Fredrik hadde en omfattende militær karriere. I 1784 hadde han tjenestegjort i 36 år. Fredrik var først gift med en offisers datter og så ei prestedatter fra Heddal. Han bodde på og eide en periode gården Nes søndre i Nesherad, der han fikk 3 barn som vokste opp. |
| Premier løytnant Matias Andreas Rye Matias Rye (1756 – 1817) var sønn til kaptein Johan Henrik Rye og prestedatter Anne Marie Weidemann fra Hole i Buskerud. Matias hadde en omfattende militær karriere og var gift med gullsmed-datteren Elisabet Johanna Lind fra Kristiania. De bodde på Nerbø i Bø og fikk der 7 barn. |
| Sersjant Jacob Wilhelm Heck Heck var født ca 1740 i Norge, død før 1797, og har vært i tjeneste i 25 år. Han var gift med Mari Tomasdtr og bodde i Seljord. Heck ble etterhvert en velrennomert gjestgiver på Moen ved Pestegarden. Hans Jacob Wille skrev følgende i 1786: «Hr. Jacob Wilhelm Heck er godt forsynt med alt… hvilket gjør det til det beste gjestgiveriet i øvre Telemark» |
| Furèr Daniel Kristoffer Bøhm Daniel Bøhm (1735 – 1799) var sønn til handelsmann Ulrik Bøhm og Anne Margrete Ritter i Kristiania. I 1784 hadde han vært i tjeneste i 48 år. Han hadde en datter som fikk etterkommere i Bø. |
| Korporal Jens Kristian von Grønvold Jens Grønvold (1767 – 1833) var sønn til offiseren Bernt Kristian Grønvold og Kristina Angel Elligers. Han hadde i 1784 vært i tjeneste i 7 år. Karrieren ble relativt kort, han ble skipper. Jens var gift med Ragne, datter til Sandefjord-rederen og handelsmannen Wilhelm Hvidt. Jens Grønvold var bror til Hans Mow Grønvold (1771 – 1848) som bodde på Nes søndre i Nesherad og var oberst og sjef for 1. Telemarkiske regiment i mange år. |
| Under-korporal Tollev Gundersen Sølverud [Fornavn og grad vises ikke i protokollen] Tollev Sølverud (1758 – 1852) var sønn til gårdmann Gunder Pedersen og Mari Pedersdtr (begge fra Holla og jernverks- sagbruksslekt) på Sølverud. I 1784 hadde han vært i tjeneste i 1 år. Tollev giftet seg med Mari Johannesdtr fra Evju i Nesherad. |
Soldater fra Bø og Sauherad
I alt var det 100 soldater i Paludans kompani. 43 fra Seljord, 25 fra Bø og 32 fra Sauherad. Her er det tatt med informasjon om soldatene fra legder i Bø og Sauherad. Protokollen er delvis ødelagt og derfor er kun 42 av soldatene fra Bø og Sauherad nevnt.
For hver soldat er det informasjon om navn, type soldat, legd, alder, høyde, innrullerings-år, antall år i tjeneste, gift/ugift, antall barn og sivile boforhold. Listen viser i utgangspunktet navnet på legd og ikke navnet på gården/plassen soldaten kom fra.
Soldatene var delt inn i 5 kategorier eller funksjoner, avhengig av ferdigheter og fysiske forutsetninger.
Grenader
Grenaderen var en elite-infanterist som nok var ekstra modige og vågale. Det var gjerne de høyeste soldatene som havnet her. I tillegg til vanlig bevæpning som musketter og sabler hadde de håndgranater.
Tabellen over viser at grenaderene i snitt var 10 cm høyere enn tamburene og 5 cm høyere enn de øvrige soldatene.
Håndgranatene var jernkuler med som ble fylt med svartkrutt og med en lunte. Lunta måtte tennes før granaten ble kastet. Mange grenaderer ble drept fordi granaten eksploderte før de rakk å kaste den. (5)
Rifle og muskett
Både rifle og muskett var munnladningsvåpen, gjerne med flintlåsmekanisme. Flintstein slo mot stål og tente kruttet. Krutt måtte tømmes fra kruttkorn i flintlås og ned i løpet gjennom munningen. Så ble rundkula med litt filt eller bomull dyttet ned etter kruttet med en ladestokk.
Muskettene hadde glattborede løp. Riflene hadde innvendige riller som satte spinn på blykula, noe som ga den lengre rekkevidde og bedre presisjon. Men rillene gjorde også at det tok lenger tid å presse ned kula ved ladning. En trent skytter klarte å skyte 2, kanskje 3 skudd i minuttet med en muskett.
Muskettene ble brukt av linjeinfanteriet i store formasjoner. Rifler ble brukt av spesialtrente og de beste skytterne.
Det var 6 «March færdige Musqveter» i Paludans kompani. Det antas at dette var nyere rekrutter som hadde avsluttet sin grunnopplæring, og var «mars-klare».
Tambur
Tambur var en militær trommeslager som overførte offisers-ordre til lydsignaler. Tamburene brukte store tre- eller messingtrommer med taustramming. I sivil spilte tamburer ofte i bryllup, gjerne sammen med felespillere.
Som tabellen over viser kunne de laveste soldatene brukes til dette.
13 av 42 soldater var gift
31% av soldatene var gift og 4 av disse hadde barn. Yngste soldat ved rekrutering var 19 år, eldste var 28 år, gjennomsnittlig alder var 24 år.
74% var husmenn
31 av de 42 soldatene var husmenn eller hadde husfolk som foreldre.
Soldatenes høyde
De 42 soldatene var i gjennomsnitt 169 cm høye. Den høyestevar 178 cm, den korteste 160 cm.
Tilsvarende tall fra 1787 (5) for 120 soldater viste et gjennomsnitt på 170 cm, høyest 181 cm og lavest 160 cm.
Utviklingen i norske soldatenes høyde ved innrullering kan oppsummeres slik:
I Frankrike 1792 var gjennomsnittshøyden 155 cm. (6) Nå er høyden på franske menn ca 176 cm.
| Link til personer i databasen |
| Alle 42 soldater fra Bø og Sauherad finner du informasjon om og link til her |
| Kaptein Fredrik Kristiansen Paludan |
| Premier løytnant Matias Andreas Rye |
| Sersjant Jacob Wilhelm Hech |
| Furèr Daniel Kristoffer Bøhm |
| Korporal Jens Kristian Grønvold |
| Under-korporal Tollev Gundersen Sølverud |
| Fotnoter: |
| [1] Norgeshistorie: https://www.norgeshistorie.no/enevelde/1210-den-dansk-norske-militaerstaten.html https://snl.no/Norges_forsvar_fra_1700_til_1800 |
| [2] ”Kampen om mannskapet, Utskriving og verving i Norge på 1700-tallet» Finn Erhard Johannesen, Professor ved Institutt for arkeologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo. Utgitt i «Historisk tidsskrift, Bind 98, nr. 3-2019, s. 249-264 |
| [3] Generalitets- og kommissariatskollegiet, Det kongelige norske kommissariatskollegium, AV/RA-EA-5420/E/Eh/L0055: 2. Smålenske nasjonale infanteriregiment, 1777-1787, s. 142 https://www.digitalarkivet.no/ru20111125660606 |
| [4] Wikipedia https://no.wikipedia.org/wiki/Grenader_(infanterist) |
| [5] Smålenske nasjonale infanteriregiment, Grenaderrulle, https://www.digitalarkivet.no/ru20111125660630 |
| [6] Store norske leksikon: https://sml.snl.no/kroppsh%C3%B8yde |