Rollev Anundsen solgte 3. juli 1636 ei av flom-sagene på Klevar til borgermester Johan Trinepol i Skien. I den skiftelige kontrakten oppga Rollev at han underskrev på vegne av seg selv, kona Dorte Jonsdtr og deres arvinger.
Kanselliet
Danmark og Norge hadde fra tidlig på 1500-tallet til 1814 et felles forvaltningsorgan kalt Kanselliet eller Danske Kanselli. Alle brev mellom sentralmyndighetene i Danmark og embetsmenn og enkeltpersoner i Norge ble ekspedert gjennom Danske Kanselli i København. [1]
Dokumenter fra dette arkivet som gjelder Norge er nå samlet i Nasjonalarkivet i Norge. En del har også blitt digitalisert. Og dermed lettere tilgjengelig.
Dokumentet
2. desember 1685 fikk Casper Becker i Skien skrevet av en kjøpskontrakt datert 3. juli 1636 vedr. ei flomsag på Klevar som han eide. [2] Casper forklarte at hans avdøde svigerfar Jens Andersen hadde byttet til seg denne saga.
Den kopierte/avskrevne kjøpskontrakten fra 1736 innledes slik:
«Kiendis Jeg Rollef Amundsen, Boendis paa Kløffuer J Søffuer preste gield vdj telle marckens Fougdri och giør her medt vitterligt, att ieg medt min fri ville, och velberaade Hue Sampt medt min Hustruis Dortte Jonsdaatter Bege, Voris Ja och samtøche, Hafuer Jndgaat och giort, et Venligt Kiøb och for Handling med, ærlig och velagt mand Johan Trine poell, Borge Mester J Skien ..»
Flom-saga på Klevar
Det som ble solgt var grunnen saga sto på, sagbygning med utstyr, fossen, med tilhørende dammer og damstokker. Videre retten til å kunne bygge 2 sager under samme tak, hvis det lot seg gjøre, samt retten til å fløte sagbord fra saga. Det står også at det følger tømmer med, men dette er neppe alt framtidig tømmer som skal brukes på saga. Det er vel trolig det tømmer som på kjøpstidspunktet ligger klart ved saga.
Det var Jørgen Laug i Skien som de siste årene hadde brukt/leid denne saga av Rollev Klevar ifølge kontrakten.
Det var 3 sager på Klevar i perioden etter år 1603. Men oppgitt produksjon var i skattelistene betydelig underrapportert. Øvre sag hadde blitt utleid til Jørgen Laug og Johan Trinepol fra 1626. Før dette hadde Rollev selv brukt denne saga. Den 3. saga var det Jon Tomasen i Skien som leide. Rollev selv hadde brukt nedre sag.
I årene etter 1635 ser det ut som Johan Trinepol selger eller leier ut den øvre saga til Jon Tomasen. Fra 1641 står Jens Andersen som bruker.
Verdien på saga
Saga med herligheter ble solgt for 207 riksdaler og ei trøye. Trøya var nok et festantrekk fra byen som Rollev fikk med på kjøpet. 207 riksdaler var et betydelig beløp og indikerer nok en gang at de oppgitte produksjonsvolum på saga (120 – 240 sagbord) i perioden 1631 – 1641 var langt unna virkeligheten. Når Jørgen Laug leide saga på 1620-tallet ble det i skattelistene bare betalt fosseskatt, ikke produksjonsskatt. Dvs oppgitt volum var null. Trolig har produksjonsvolum i gode år med flom vært over 2 000 sagbord.
I arveskiftet etter Jens Andersen i Skien datert 13. – 15. desember 1671, nevnes Klevarsaga til en verdi av 300 riksdaler, 1000 bord-deler (planker) til 60 riksdaler og 1 ½ tylft tømmerstokker til 2 riksdaler og 1 ort. [4] Arvingene etter Jens Andersen var enka Karen Catosdtr og den umyndige datteren Lisbet Jensdtr. Lisbet/Elisabet Jensdtr giftet seg 7. januar 1674 med skomaker Casper Lauritsen Becker. [5] De fikk flere barn og Casper giftet seg igjen med Johanne Simensdtr og det var skifte etter han i 1695.
Signaturer
De som signerte den opprinnelige kjøpekontrakten i 1636 va
Kjøper: Jon Tomasen, Borgermester i Skien, med egen hånd
Selger: Rollev Anundsen Klevar, med egen hånd
Vitne: Bartolomeus Kristensen, Byskriver, med egen hånd
Dorte Jonsdtr, trolig fra Gvannes
Kona til Rollev Anundsen ble i skattelistene for 1645 nevnt som Dorte og var da enke. «Dorothe Kleffr”, uten patronymikon og alder, ble gravlagt 25. februar 1659.
I kjøpekontrakten ble hun navngitt med patronymikon, enten «Jonsdtr» eller «Jansdtr». Dette er hittil eneste kilde som har oppgitt Dortes patronymikon. De små a-er og o-er er i kontrakten til forveksling like. Dersom det er «Jansdtr», peker opphavet mot hollenderne i Skien. Men det er ikke funnet andre indikasjoner som peker mot opphav i Skien.
Dersom det er «Jonsdtr» peker opphavet mot Gvannes i Saude. Gvannes er nabogården til Klevar og med stor skog som også grenser til Klevar-skogen nord-vestover mot Roheim-heia. Klevar-sagene var naturlige mottakere til tømmer også fra Gvannes-skogen.
Det var et restoppgjør/arveskifte etter Jon Torbjørnsen på Gvannes i 1600, Rollev Anundsen var en av lagrettemennene som signerte skiftet. Blant de 7 barna nevnt i skiftet ble ei datter Dorte nevnt, trolig ugift. Dorte arvet da 1 mele i Midtbø i Bø og 1 mele i Stenningen i Saude. Dette er små godsenheter som senere ikke entydig lar seg knytte til hverken Rollev eller andre i skattelistene.
Gvannes var krongods fram til omkring 1623, så det var ikke noe jordegods i Gvannes i 1600-skiftet. Rollev Anundsen byttet bort 8 tn landskyld i Gunheim øvre mot 6 tn landskyld i Gvannes.
Fra 1624 nevnes Gvannes-godset som Rollevs odel. Sønnene Kristoffer og Steinar kom deretter til Gvannes.
I kjøpekontrakten fra 1636 står det at Rollev med samtykke fra kona stiller sine eiendommer Klevar og Gvannes til disposisjon for oppfyllelse av kontrakten. Trolig gjelder dette framtidig tilgang på sag-tømmer. Det at han nevner Gvannes og må ha konas aksept på rettighetssalget peker mot en slik forbindelse.
Disse indisiene peker mot at Dorte Jonsdtr var fra Gvannes.
Var Dorte mor til Rollevs barn?
Rollev Anundsen var trolig gift minst 2 ganger. I 1595 ble han omtalt som sognepresten Hr Laurits sin svoger. «Svoger» er et begrep som kan ha flere tolkninger. Fornavnet og patronymikon til Rollevs første kone er ikke kjent. Det er indikasjoner på at første kona var en del eldre enn Rollev og at ekteskapet trolig var barnløst. Rollevs første svigerfar er omtalt som både tømmerhandler og selger av sagbord i Skien. Kanskje var dette ekteskapet mest en «forretnings-forbindelse»? Barna til Rollev ble trolig født i perioden 1604 – 1623.
Dorte Jonsdtr fra Gvannes var ugift i år 1600 og kan derfor ha giftet seg med Rollev kort tid etter. Hun levde nesten 20 år lenger enn Rollev og var derfor trolig en del yngre enn han. Hun kan ha vært mor til alle barna.
Rollev inkluderer kona Dorte når han omtaler deres arvinger. «Kiendis ieg for.m Rollef Amundsen, for mig for.m min Hustru, och voris arfuinger,»
Det som taler imot en slik konklusjon er at Rollev ikke hadde en sønn kalt Jon, oppkalt etter sin morfar. Han kan ha hatt det, men “Jon” kan ha falt fra tidlig uten å sette spor etter seg i kildene. Videre er det kun kjent at 1 av Rollevs barn hadde ei datter kalt Dorte, oppkalt etter barnas mor.
Kanskje finnes det andre dokumenter som kan kaste mer lys over dette? Jeg benytter etter dette Dorte Jonsdtr som mor til Rollevs barn.
| Link til personer i databasen: |
| Rollev Anundsen Klevar |
| Dorte Jonsdtr Gvannes |
| Jan Corneliusen Trinepol |
| Fotnoter: |
| [1] Wikipedia: https://no.wikipedia.org/wiki/Danske_Kancelli |
| [2] Jan Christensen fant dette dokumentet i Digitalarkivet og sendte meg 11. februar 2026 en foreløpig transkribering, Danske Kanselli, Skapsaker, AV/RA-EA-4061/F/L0068: Skap 14, pakke 340A, 1685-1686, s. 205 https://www.digitalarkivet.no/da20110211691029 |
| [3] Slekt i midtre Telemark, «Flomsagene før 1650» og «Tømmerbaroner». https://www.simt.no/historier/flomsagene-for-1650/ https://www.simt.no/historier/tommerbaroner/ |
| [4] Skien byfogd, AV/SAKO-A-219/H/Hb/L0001: Skifteprotokoll, 1666-1686, s. 153b-154a https://www.digitalarkivet.no/sk20090202390596 |
| [5] Gamle Skien: https://gamleskien.no/getperson.php?personID=I631&tree=GamleSkien |
| [6] Slekt i midtre Telemark, Arveskifte på Gvannes år 1600, https://www.simt.no/wp-content/uploads/Gvannes-1600.pdf |