Ingrids unge år
Høsten 1718 var Ingrid Hansdtr i tjeneste hos Even Andersen og Mari Eriksdtr på Eika i Bø. En morgen i «Otten» skulle Ingrid ut i fjøset (Fæhuuset). Matmor Mari Eriksdtr hadde gitt beskjed om å bruke lys, ikke tyriflis, til å lyse for seg. Ingrid brukte i protest tyriflis, da hun opplevde at matmor «altid schiender paa hinde».
Ingrid gikk også innom låven (Laden) «og der disværre u-lychelig i foeret blef optent». Låven med hele sommeravlingen med høy og korn brant opp. Stallen brant også opp. Mens dette brant sto Ingrid og ga både matmor og husbond høylytt kjeft. Ingrid ville slutte i tjenesten før avtalt periode var omme.
Saken kom opp i tingstua på Haugland 21.3. 1719. Even Eika saksøkte Ingrid og moren for skadeverk og for å bryte tjenesteavtalen. Ingrids mor var Bergit Saksesdtr nå gift med Kittil Ådnesen. Bergit Saksesdtr vitnet og fortalte at hun som gammel kvinne trengte Ingrid hjemme mens stefaren var i Kongens tjeneste. Saken ble utsatt til neste ting. Even Eika skulle til neste ting skaffe oversikt over skadeomfang og Ingrid Hansdtr ble beordret til å fortsette i sin tjeneste der. (Tingprotokollen mangler mellom 1719 og 1722, så avslutningen på denne saken mangler)
27.5. 1724 var Ingrid Hansdtr igjen stevnet til tinget på Haugland. Hun møtte selv og tilsto leiermål med tambur Jon Gundersen. Hun ble dømt til å betale 12 lodd sølv til fogden innen 15 dager, alternativt ville hun ble straffet på kroppen.
Ingrids stefar Ådne Kittilsen ble brukt som kallsmann/tingsvitne på tinget i Bø 1725 – juni 1726. Han og Iver Olsen dro rundt og sørget for lovlig innkalling til tinget av saksøkte og vitner.
Ingrid og stefaren
Julaften 1726 fødte Ingrid Hansdtr et guttebarn – i lensmannsarresten på Haugland. Gutten ble døpt i Bø kirke 30.12. og kalt Anders. I kirkeboken står det: “Det qvinnemennisches barn som sidder paa Hougeland besoven af hendes egen Stiffader Aane. Hun heeder Ingri Hansd. Barnet blev kaldet Andreas, Faddere Ole Schouen, Inger Hansd, Aase Olsd, Halfvor Olsen.”
10.2. 1727 kom saken opp på de alminnelige vintertinget på Haugland.
8 edsvorne Lagretsmenn Aslak Tollevsen Tveitan (i Lunde), Elling (Larsen?) Helgetveit, Torgius Olsen Helgetveit, Even Bjørnsen Barlaug, Eilev Halvorsen Funnemark, Torjus Olsen Lunde og Ole Rikardsen Gåra istedenfor Knut Mikkelsen Tveitan (Lunde). Fogden Edle Sr Schweders fullmektig Mr Christopher Kierulf.
Innstevnet til tinget var den bortrømte Ådne Kittilsen som hadde bodd på plassen Kåsa under Eika i Bø. Som gift mann var han anklaget for å ha begått blodskam med sin stedatter Ingrid Hansdtr, som også var stevnet. Ådne Kittilsen ble oppropt utenfor tingdøren, men hverken han elle noen på hans vegne møtte.
«Delinqentinden» Ingrid Hansdtr ble så hentet fra arresten og fremstilt for tingretten. Hun forklarte seg med egen fri vilje og innrømmet at hun og hennes stefar, som fortsatt var gift med hennes kjødelige mor Bergit Saksesdtr, hadde «begaaet Legemlig omgiengelse og auflet det Drenge barn hun afvigte JuuleAften fød her paa Hougland udj hendes arrest».
Ingrid fortalte at det var stefaren Ådne Kittilsen som hadde lagt an på henne og hun klarte ikke stå imot. Dette skal ha startet for 2 år siden, men det var først forrige vinter de på Kåsa under Eika hadde «legemlig omgiengelse» første gang. Hverken hennes mor eller noen andre hadde oppdaget disse «syndige gierninger».
Utpå høsten i fjor overtalte Ådne henne til å rømme sammen med seg. De dro til Kongsberg og der overtalte Ådne henne til å gå i forveien til hans søskenbarn på gården Skuggerud i Rollag sogn i Numedal. Han lovte dyrt og hellig at han skulle komme etter. Hun ventet 3 dager på Skuggerud, så dro hun tilbake til Kongsberg og fikk der høre at Ådne hadde dratt videre til Eiker-bygdene. Det var det siste noen hørte fra Ådne.
Ingrid Hansdatter dro hjem til sin mor på husmannsplassen Kåsa under Eika der hun ble arrestert av lensmannen og satt i arresten noen uker før jul året før.
Aktor spurte Ingrid om hun visste hvilken straff, både Guds og Kongens, som ventet etter hennes synd.
Hun svarte at «hun veed hun at have syndet imod det 6 bud, og dermed fortient Guds vrede og evige fordømmelse, saa og efter Kongens Lov at have forbrudt sit Liv, icke desto mindre som hun inderlig angrer og fortryder hendes begengne grove Synd og Daarlighed, saa haaber hun dog at Gud i Naade vil tilgive og forlade hende denne hendes begangne forseelse og tillige haaber om det er Gud behagelig og for hendes Siæl gafnlig at Gud tillige vil bevege Kongens Hierte at skiencke hende Livet, som hun dog villig er at opofre efter fortieneste, i fald hun icke med Livet maatte blive benaadet.»
Dommen
Dagen etter ble Ingrid igjen hentet fra arresten og stilt foran lagretten for å få sin dom.
«Domb i følge Lovens 6te Bogs 13 Cap: 14 Art: samt deris hovedlod til Deris Mait at være forbrudt. Naar nu Retten nøye overveyer Lovens 6 Bogs 13 Cap: 14 art: og sammen konfererer med Lovens 3 bogs 18 Cap: 9 art: 4de post, saa kand Retten i detz andlodning icke annerledes Kiende og Dømme for rett og billigt, end at Aadne Kittelsen og Ingri Hansdaatter, bør for saadann deris Letferdige Levnet, og begangen forseelse i forbudne Leed miste deris Liv, saaledes: at begge deris hoveder bør ved Sverdet afhugges og deris Hovedlod om de ellers noget kand være Eyende, til Deris Mait at være henfalden.»
1.8. 1727 ble Andreas, barnet til Ingrid Hansdtr, begravet i Bø kirke. «Ingri Hansds barn, Ingri var fange på Hougland og hennes barn ble begravet».
Saken ble behandlet i lagretten i Skien og 20.3. 1728 ble anken behandlet i Overhoffretten i Christiania, uten endringer.
1.5. 1728 døde mora til Ingrid. Bergit Saksesdtr var datter til den gamle sagmester på Haugesaga, Sakse. Hun var trolig først gift med en Peder Torkildsen og så med Hans Pedersen på Brukås. Hun hadde med han barna Peder (1698 – 1699) og Ingrid (ca 1700 – 1729). Hennes siste ektemann var den mye yngre Ådne Kittilsen.
10.2. 1728 ble ting-almuen spurt om Ingrid Hansdtr hadde noen eiendeler, som skulle inndras til Kongen. «Hvortil Almuen svarede at det er enhver af dem bekiendt fornefnte Ingri Hansdaatter intet er Eyende, enten af Løst eller Fast gods, saasom hun værket i hendes Moders Huus indtil hun forfalt i dend daarlighed med hendes stiffader og saaledes neppe de Kleder hun gaar i er Eyende.» Samtidig bekreftet de at lensmann Halvor Haugland hadde hatt henne i arrest med losji og vakthold fra før jul 1726 til dags dato.
21.12. 1728 kom saken opp for høyesterett i København. Her ble dommen skjerpet og i tråd med paragraf 6-13-4. Høyesterett besluttet «at hendes Krop ved Ilden vorder opbrendt” etter halshuggingen. Kongen bekreftet så dommen.
Nesten 2 ½ år etter at Ingrid høygravid ble satt i arresten ble hun henrettet. 1.3. 1728 skrev presten Isac Pedersen Muus i kirkeboken: ”Leed fangen Ingeri Hansdaatter til retterstedet som formedelst utugt og Barns afling med sin Stiffader Aadne Kittilsen blev halshuggen og siden brændt. Saadan forrettening Gud lade mig aldrig meere faae!”
Saken ble senere omtalt på tinget. 1.6. 1739 var det ting på lensmannsgården Grivi. Ådne Kittilsens bror Anders Kittilsen og Ingrid Hansdtrs farbror Tollev Hansen var innkalt for å vitne. Vitnene ble spurt av Amtmann Essemann om de hadde sett eller hørt noe til Ådne Kittilsen siden 1726 når han rømte. Ingen av de hadde det, og de visste heller ikke hvor han var blitt av. Amtmannen bekreftet at dødsommen sto ved lag og at alt han eide skulle inndras til Kongen, om han noen gang skulle dukke opp.
Bø-soga hevder at Ingrid drepte guttebarnet og at Ådne kom tilbake og fikk sin straff. Ikke noe av dette finnes det noen holdepunkter for i kildene.
Hadde hun drept gutten ville nok straffeskjerpelsen ha vært betydelig. Tilleggs straffer som klyping med glo-tang på vei til retterstedet, avhogging av høyre hånd før hodet ble tatt, bruk av øks i stedet for sverd og til slutt hodet på stake med kroppen radbrekket på kjerrehjul og innvollene hengende rundt, har vært benyttet.
Hadde Ådne blitt fanget ville han blitt ført tilbake til Bø for at dommen skulle vært gjennomført der. Noe slikt finnes det ikke spor etter. Hadde Ådne et søskenbarn på Skuggerud i Rollag eller var dette bare et påfunn? Og hvem var Anders Kittilsen som dukket opp på tinget i 1739?
| Link til personer i databasen: |
| Ingrid Hansdtr Kåsa |
| Ådne Kittilsen |