Ugifte Åshild fikk et barn med gift mann Hans Hansen. Hans var soldat og fritatt for straff. Åshild ble dømt til å betale bot og arbeide som slave på tukthuset i 2 år.
Åshild
Åshild ble født i 1741 på Plassen under Østgarden i Nesherad, datter til Elling Nilsen (1717 – 1796) fra Plassen under Østgarden og Svanaug Olsdtr (1709 – 1783) fra Lindheim søndre nistugu i Nesherad.
Hun var nr 5 i en barneflokk på 9 søsken som vokste opp på Nesodden. I 1762 var hun hjemme på husmannsplassen der familien nevnes uten merknader om fattigdom. På kirkegulvet sto hun som nr 1 av 15 jenter ved konfirmasjonen i 1764.
Uekte barn
27. mai 1767 hadde ugifte Åshild Ellingsdtr sønnen Lars til dåpen i Nes kirke. Fadderne var Kjersti Østgarden, Mari Nilsdtr, Margit Nilsdtr, Peder Vestgarden og Even på Prestegarden (Nes). Åshild fortalte at faren til barnet var landvern/soldat og gift mann Hans Hansen. Presten noterte derfor at barnet var «Uægte» – eller utenfor ekteskap. (1)
Kirketukt/offentlig skrifte – Guds straff, der den skyldige måtte stå i kirken og få opplest sin synd foran menigheten – ble avskaffet fra og med 1767. Den siste kirketukten i Saude/Nesherad var det Ingeborg Pedersdtr som fikk i Saude kirke 20. juli 1766 for synd mot det 6. bud med Tjostolv Hansen.
Kongens straff via lover og forordninger var derimot fortsatt aktiv.
Bygdetinget 1
Allerede 12. juni 1767 var det alminnelig sommer-ting på Moen i Saude. (2) Åshild ble stevnet for leiermål med soldat Hans Hansen. Hun ble ropt opp fra døra i tingstua, men møtte ikke. Stevnevitnene Paul Olsen (Øya) og Anders Gundersen (Gåsefet) forklarte at de hadde på lovlig vis hadde forkynt stevningen til Åshilds mor Aslaug Olsdtr. Saken ble utsatt til neste ting.
På det alminnelige høst-tinget samme sted 14. september 1767 var Åshild igjen stevnet for leiermål med Hans Hansen. (3) Denne gangen møtte hun og innrømmet forseelsen og at hun hadde avlet barn med soldat Han. Hun ble dømt til å betale en leiermåls-bot på 6 riksdaler.
Videre fortalte Åshild at kona til Hans Hansen var hennes «nær-sødskendebarn».
«Nærsøskenbarn», eller beslektet i 3. ledd, er det vi i dag kaller 3. menninger. De hadde minst et felles oldeforeldre-par. Kammerråd og fogd Rougtved besluttet etter dette at Hans Hansen måtte møte i neste ting for å forklare seg om sin kones relasjon til Åshild. (4)
Neste mulighet for ordinær behandling av saken kom på vinter-tinget 8. februar 1768. (5) Både Åshild og Hans Hansen var lovlig innkalt, og møtte.
Men siden Hans var soldat kunne han ikke dømmes på bygdetinget. Dette var et privilegium og et middel myndighetene brukte for å tiltrekke seg og beholde soldater. (6) Hans møtte for å avgi forklaring og sin kones relasjon til Åshild.
Han forklarte at «hans Hustrues [Maren Jonsdatters] Farmoder var halvsøskend til Aasild Ellingsdatters Mormoder”. Det er ikke oppgitt navn på konas forfedre i protokollen.
Hans Hansen
Det er først nå det er mulig å identifisere Hans Hansen entydig i kildene. Han bodde da på plassen Huset under Gunheim nedre, var født i 1734 på Kolhaug under Lindheim søndre. Han var sønn til Hans Hansen fra Holtan nedre (1693 – 1763) og Liv Sigurdsdtr fra Nyhus nordistugu (ca 1701 – 1763).
Hans Hansen giftet seg første gang i 1757 med Ingeborg Larsdtr og i 1763 med Mari Jonsdtr fra Haugen under Leikvang. Hans og Mari hadde barna Jon f 1763, Ingeborg f 1765 og skulle i 1768 få datteren Liv. Mari var datter til Jon Tollevsen fra Neset under Leikvang (1703 – 1762 og Liv Larsdtr fra Kolhaug (ca 1701 – 1784).
Husmannsplassene, 1 Huset og 2 Plassen, er i dag vanskelig å lokalisere nøyaktig. Plasseringen her er basert på beskrivelser i Sauheradsoga.
Åshild Ellingsdtrs forfedre i 4 generasjoner:
Mari Jonsdtrs forfedre i 4 generasjoner:
Forklaringen til Hans Hansen bekrefter at Åshild og Mari hadde samme oldefar, Ingebret Jonsen Skomaker (ca 1615 – 1673). Men forklaringen skaper usikkerhet om Ingebret hadde barn med flere kvinner. Hadde Mari Ingebretsdtr og Margit Ingebretsdtr forskjellige mødre?
Bygdetinget 2
8. februar på bygdetinget mente Rougtved at Christian Vs norske lov 6. bok, 13. kapittel og 13. avsnitt burde komme til anvendelse for Åshilds forseelse.
Her tas med den innledende delen av dette avsnittet i loven:
”Om nogen, som ere hinanden i andet Leed, eller andet og tredie Leed, eller i tredie lige Leed beslægtede, eller i samme Leede besvogrede, findis at ligge i et ont Levnet tilsammen og avle Børn, da skal de bøde efter deris yderste Formue, og begive sig paa to, tre, eller fire, Aar, efter samme begangne Synds Størelse paa Fiskerlejerne Norden Fields, og Bergeverkerne Sønden Fields til at Arbejde; ..» (7)
Åshilds forsvarer hevdet at hun ikke kunne straffes mer, fordi hun allerede hadde betalt sin leiermåls-bot og at loven kun nevner hel-søsken, ikke halv-søsken, når det er snakk om straff for hor.
Dommen
Det var ekstra-ting på Moen 20. februar 1768. (8) Her ble dommen over Åshild lest.
Relasjonen mellom Åshild og Hans Hansens kone var sentral i avgjørelsen om dette kunne straffes som hor. Den endelige dommen omtaler bestemødrene til Åshild og Mari som kun ”nær-søskendebarn”. Det kan tyde på at påstanden om at de var halvsøsken ikke har blitt trodd eller ikke lot seg dokumentere.
Åshild ble dømt for hor, det vil si seksuell omgang med gift mann, som ikke var hennes ektemann.
”Thi for saadan Horeries Synd, følgelig Indstevningen og fremsat Paastand tildømmes herved Aasild Ellingsdatter, i Anledning Lovens 6. Bog 13de Cap 13de Articul, at hun bør indsettes i Stiftets Tugthuus, for der at vorses med Arbeyde i tvende aar, da som hun efter den fremkomne Forretning under 6te Aug: 1767 ikke noget er eyende, kand ikke heller med hende til Straf paa yderste Formue blive at paakiende noget. Det ovenmeldte, som idømt fuldbyrder med den skyldige under videre Justitiens lovlige besørgelse.“
Hvor hun måtte i slavearbeid er ikke funnet i kildene. Det kan ha vært på Stiftets tukthus i Kristiansand. Jernverket på Ulefoss tok også imot personer som var dømt til straffearbeid.
Åshild Ellingsdtr og Mari Jonsdtrs oldeforeldre
Ingebret Jonsen var skomaker. I 1665 var han 50 årig husmann, trolig på Langjordet. «Engelbret Schomager» ble gravlagt i mai 1673.
22 januar 1699 var presten på sykebesøk hos «Else, Sal. Engebrett Schomagers» og berette henne. 5. februar samme år ble Else gravlagt i Nes kirke.
I kirkeboka er det registrert at Ingebret Skomaker døpte 8 barn, men navnet på mor til barna er ikke nevnt for noen av dem:
Synnøve (1651 – 1669)
Jens (1654 – ?)
Kjersti (1657 – 1684) gift med Anders Aslaksen på Odden
Peder (1659 – 1724) gift med Åste Botolvsdtr og med Mari Pedersdtr
Johanne (1661 – 1700)
Mari (1664 – 1739) gift med Tollev Jensen Neset
Margit (1666 – 1733) gift med Ole Hansen Lindheim
Kari (1668 – 1668)
Når eller hvor Ingebret Skomaker giftet seg med Else vet vi ikke. Om Else var mor til alle, noen eller ingen av barna vet vi derfor ikke.
Det vi vet er at barna Peder, Mari og Margit alle hadde en datter de kalte Else. Dette indikerer at både Mari og Margit Ingebretsdøtre hadde en mor kalt Else. Og at de dermed trolig var helsøsken.
Åshild Ellingsdtrs skjebne
Sønnen Lars som hun fikk med Hans Hansen i 1767 er det ikke funnet sikre spor etter i kildene i Sauherad etter dette. Kanskje døde han ung.
I 1782 fikk hun nok en uekte sønn, Kristen. (9) Faren ble oppgitt å være Levor Kristensen fra Karlstugo. Levor var da nettopp blitt enkemann. Sønnen Kristen Levorsen kom siden til plassen Myra under Omdal i Solum, der han giftet seg og fikk etterkommere.
49 år gammel i 1790 giftet hun seg første og eneste gang. Med Anders Monsen fra Hørteverket. De bodde i 1801 på en plass under Sølverud i Nesherad.
Åshild døde som enke i 1809, 67 år gammel. Hun ble som sin ektemann, gravlagt i Gåra kirke i Bø. (10)
| Link til personer i databasen: |
| Åshild Ellingsdtr Plassen |
| Hans Hansen Kolhaug/Huset |
| Mari Jonsdtr Haugen |
| Ingebret Jonsen Skomaker |
| Kristen Levorsen Myra |
| Fotnoter: |
| (1) Kirkebok Sauherad, https://www.digitalarkivet.no/kb20061208070612 |
| (2) Tingbok Nedre Telemark Sorenskriveri, https://www.digitalarkivet.no/rg20090309420105 |
| (3) Tingbok Nedre Telemark Sorenskriveri, https://www.digitalarkivet.no/rg20090309420199 |
| (4) Gamle Holla, https://gamleholla.no/Bygdebok/41_Romnes.htm Kammerråd og fogd Andreas Rougtved (1732 – 1814) var danskfødt og bodde på Romnes i Holla. Han var i 1767 gift med Marie Olsdtr Himmarck (ca 1723 – 1773). |
| (5) Tingbok Nedre Telemark Sorenskriveri, https://www.digitalarkivet.no/rg20090309420298 |
| (6) Slekt i midtre Telemark, https://www.simt.no/historier/bondesoldater/ |
| (7) Christian Vs norske lov, Om løsaktighet, https://www.hf.uio.no/iakh/tjenester/kunnskap/samlinger/tingbok/lover-reskripter/kong-christian-v-norske-lov-1687/siette-bog/chr5_06_13.html |
| (8) Tingbok Nedre Telemark Sorenskriveri, https://www.digitalarkivet.no/rg20090309420333 |
| (9) Bygdetinget i Saude/Nesherad ser ikke ut til å ha behandlet denne forseelsen |
| (10) Kirkebok Bø og Lunde, https://goto.digitalarkivet.no/kb20061208060332 |